
Privat eller statlig krypto?
Alle valutaer er sårbare for politiske spenninger. I en tid med økende konfliktnivå mellom USA og Kina kan digitale valutaer splitte verden i to mellom uregulert privat pengeutstedelse og statlig kontroll.
Alle valutaer er sårbare for politiske spenninger. I en tid med økende konfliktnivå mellom USA og Kina kan digitale valutaer splitte verden i to mellom uregulert privat pengeutstedelse og statlig kontroll.
Storbritannias nye terrorlovgivning førte til at Samina Malik ble dømt til ni måneders fengsel for noen bøker og et internettalias.
Terrorlovene i Vesten blir stadig mer drakoniske. Etter 11. september har det tilsynelatende blitt legitimt å tilsidesette sivile rettigheter i terrorbekjempelsens navn. Et nytt amerikansk lovforslag utvider nå med radikalt definisjonen av terrorisme. Sivil ulydighet og andre politisk uttrykk kan fra nå av bli straffet som terrorisme i USA.
På 90-tallet var Uganda et forbilde for kampen mot aids i Afrika. Men trenden snudde samtidig som den angloamerikanske pinsebevegelsen bredte om seg. De siste årene har «korstog» og menigheter med selsomme navn avløst hverandre.
Snart ti år etter Langfredagsavtalen endte volden i Nord-Irland har turisme blitt den nye slagmarken. Nord-Irlands nære historie har blitt en turistattraksjon, som republikanerne og lojalistene benytter til å gi sin versjon av konflikten. Mens tidligere paramilitære guider turister rundt på åstedene og anklager hverandre for å glorifisere terror, ønsker ikke staten å erkjenne at den politisk turismen i det hele tatt eksisterer. Kampen om minnet har blitt den nye stridsformen for en konflikt som fortsatt ulmer.
Den amerikanske nyhetsdekningen er preget av kommersielle aktører som sjelden stiller seg kritisk til makten. Et hederlig unntak er det uavhengige nyhetsprogrammet Democracy Now!
Helsekapital i ferd med å bli det nye bedriftsideologiske slagordet. I USA risikerer lønnstakerne i visse bedrifter å bli bøtelagt dersom de ikke innfrir vektkravene. Hvem våger i dag å kritisere den dominerende normen, der kropper og organer skal benyttes til fulle, der all risiko skal forebygges?
Mixtapen ble til på en tid da det nærmest ikke fantes plateselskaper som ga ut rap. Den ble etter hvert selve bastionen for rappens kreativitet, et sted for full kunstnerisk frihet. Så ble den også en viktig arena for plateselskapene, som brukte den til å finne nye talenter og markedsføre etablerte artister. Men av uante grunner har plateselskapene nå brutt den stilltiende enigheten. På tross av at mixtapene er en gullgruve for plateselskapene, har de begynt å anmelde mixtape-produsentene.
Hvor sårbare er norske medier for desinformasjon og manipulering? Avsløringen av den fiktive identiteten til mannen bak truslene mot Lars Vilks, og tidligere avsløringer av mediemanipulasjon knyttet til USAs krigføring i Irak og Afghanistan, viser at norske mediers kildegranskning har en rekke svakheter. Le Monde diplomatique har snakket med en journalistikkprofessor og redaktørene for Klassekampen og Aftenposten. Er norske medier i stand til å motstå desinformasjonskampanjer?
Kontrollsamfunnet tar stadig nye veier. For tiden innfører flere land DNA-testing av innvandrere, og kravene om sentraliserte DNA-arkiv øker. I de siste hundre årene har biometri blitt en stadig større del av våre liv. Hva vil den mulighetene molekylærbiologien lover gjøre med våre liv de neste hundre årene?
«Krigen mot terror» har møtt en ny utfordring i Pakistan. Paradoksalt nok allierte Bushadministrasjonen seg med diktatoren Musharraf for å «innføre demokrati» i Irak. Hva vil skje hvis med landets atomvåpen, hvis Musharraf kastes?
«Menneskelig kapital» har lenge vært et kjært uttrykk for næringslivet, men har nå også infisert den politiske retorikken. Hva skjuler seg bak den selvmotsigende koblingen av menneske og kapital?
Handel med Afrikas menn og kvinner er dokumentert siden oldtiden. Den begynte lenge før de moderne europeerne ankom kysten av Afrika. Men kolonitidens slavehandel skilte seg ut med sin framherskende rasetenkning, og de enorme innvirkningene den fikk på befolkningen i Afrika. Mellom 1780- og 1820-tallet ble nærmere hundre tusen afrikanere fraktet bort fra kontinentet hvert år. Selv om slavehandelen i seg selv ikke ga stor avkastning, var den en sentral bestanddel i de europeiske kolonimaktenes verdensherredømme.
NRK 2 sendte lørdag 24. november i reprise et 100 minutters BBC-program fra 2006 der dramaet inne i tvillingtårnene (WTC1 og WTC2) den 11. september 2001 ble rekonstruert. Minst 80 av disse 100 minuttene besto av statister som løp frem og tilbake gjennom mørklagte korridorer, opp og ned trapper, mens de kontinuerlig skrek: ”Oh, my God; Oh, my God!”. Et par personer som hadde vært i tårnene ble intervjuet. Onsdag den 28. november fulgte NRK 2 opp med en langaften om terrorisme: fem programmer som strakk seg over 3,5 time. Hva var NRKs bakomliggende budskap med disse totalt fem timer med terrorisme-dokumentarer? For å få øye på budskapet må man også ta i betraktning hvilke fakta som ikke ble nevnt. Konklusjonen er at disse dokumentarene ikke hadde noen annen funksjon enn å forankre i seernes bevissthet Establishment-versjonen av hvordan terrorisme oppstår, og likeledes styrke seerne i troen på den offisielle versjonen om 11/9 angrepet. Dokumentaren der statistene fløy opp og ned i trappene hadde trolig ikke annen funksjon enn å overbevise seerne om at to Boeing-fly forårsaket tvillingtårnenes kollaps. Vi får ikke høre noe om vaktmester i WTC William Rodriguez, som den daget reddet 15 liv, som både opplevde og hørte eksplosjoner både før og under tårnenes fall. 1 Vi hører heller ingenting om at 118 av 503 brannmenn og medisinsk personell under intervju spontant fortalte om utvetydige eksplosjoner. 2 Det bakomliggende budskapet ved onsdagens fem programmer er at terroristgrupper oppstår spontant på grasrotnivå av undertrykte og frustrerte mennesker. Det ble ikke nevnt med et ord at ifølge internasjonale terrorisme-eksperter som Webster Griffin Tarpley 3 og Daniele Ganser 4 har det meste av terrorisme i Vesten vært statssponset, og at dette styres via organer som NATO, amerikanske CIA, britiske MI6 og israelske Mossad. Onsdagens programmer serverte også massive doser med pseudo-psykologi om hva slags menneskekategori ”terrorister” er. Den amerikanske psykiateren Marc Sagemann la ut om sin egen ”kompisgjeng-teori” som forklaring på hvordan terrorisme oppstår. I flere av programmene var det tydelige budskapet at alle dine naboer kan være potensielle terrorister. Det underliggende budskapet kan være at vi snart BØR gi fra oss noen av våre friheter og rettigheter for at Staten mer effektivt skal kunne beskytte oss mot terrorisme. Når det gjelder den britiske dokumentaren som ble kalt ”Hamburg-cellen”, var programmet så full av desinformasjon og direkte misvisende feil at det ville kreve betydelig spalteplass å gå gjennom dem. Mohamed Atta ble fremstilt som en svært så troende muslim. I virkeligheten var det trolig to som het Mohamed Atta, ingen av dem var religiøse. Den Mohamed Atta som dukket opp i Florida i år 2000 var en klassisk psykopat og playboy, og trolig en dobbelagent som arbeidet for CIA. 5Han likte å oppsøke strippebuler og prostituerte, og han nøt svinekoteletter, alkohol og kokain.6 Hvorfor ønsket dokumentarprogrammet å skjule dette faktum? Passet han ikke inn i deres agenda? Fremfor å gå gjennom de mange andre feilene i programmet, vil jeg her i stedet rive bort fundamentet for den offisielle versjonen ved å stille tre enkle spørsmål. 1) Hvorfor kollapset plutselig WTC-7, en 47-etasjers stålkonstruert bygning, uten å ha blitt truffet av noe fly? Den offisielle undersøkelseskommisjonen fra NIST som skulle besvare dette spørsmålet, har ennå ikke kommet med noe svar. 2) Hvordan kunne både CNN-reporter Aaron Brown (videosnutt) og BBS-reporter Jane
En ny og enda mer brutal type kapitalisme i ferd erobre verden: investeringsfondene. På fire år har deres kapital mer enn firedoblet seg, og ingenting ser ut til å stoppe dem.
Hvordan skal man forstå rekkevidden av den russiske revolusjonen i 1917? 90 år etter er det fortsatt mange aspekter som gjenstår å belyse. Revolusjonen var et svar på et voksende kaos og på utsikten til at Russland kunne forsvinne som nasjonalstat. Det fantes ingen reell statsmakt. Den provisoriske regjeringen som ble innsatt etter tsarens fall i februar 1917, var bare staffasje. Bolsjevikene vant, men det seirende partiet satt til å begynne bare ved makten i navnet. Det revolusjonære partiet ble raskt omformet til en klasse av administratorer. Med Stalin forsvinner revolusjonens ånd, i hans stadige kamp mot den revolusjonære fortiden, i hans kamp for en sjåvinistisk, storrussisk Sovjetunion. Én ting kan man slå fast om Sovjetunionen–sosialistisk var den ikke. Men det var de som ledet oktoberrevolusjonen. Ideene de trodde på er i dag like livskraftige som den gang.
Norske massemedier henter mye av utenriksstoffet sitt ufiltrert fra internasjonale nyhetsbyråer. Da kunsteren Lars Vilks ble truet av Al-Qaida ble resultatet at viktig informasjon om trusselutsenderens ukjente identitet ble utelatt.
Vi tar et blikk på årets festival Film Fra Sør. Et fremdeles politisk virkningsfullt middel kan være «Third Cinema»–en filmsjanger som kan gripe selve historien som prosess, dens endringer, motsigelsesfullhet og konflikter. Men filmen bør også gi bedre bakgrunn om undertrykkelsenes økonomiske, kulturelle og politiske strukturer.
Den kinesiske statsadministrasjonen forbyr buddhistiske munker å reinkarneres uten statlig tillatelse. Men religionens politiske dimensjon er ikke mer problematisk for Kina enn for Vesten. Og kineserne har lært seg de vestlige triksene. De er nå i ferd med å forvandle Lhasa til en kinesisk versjon av det kapitalistiske Ville vesten, med karaokebarer og Disneyaktige «buddhistiske fornøyelsesparker».
Vestens lammende fascinasjonen for den «islamistisk-fascistiske» faren skygger for de avgjørende spørsmålene verden står overfor. I stedet for å vise vei ut av miljø- og samfunnsproblemene verden står overfor, har Europa blitt forført av forestillinger om en «sivilisasjonskonflikt». Er Vesten i ferd med å sakke akterut?
Et multilateralt rammeverk er uunnværlig for å kontrollere globaliseringen. Problemet er at i en situasjon med store globale ulikheter, er frihandel kun et skalkeskjul for de sterkestes proteksjonisme. Verdenssamfunnet har behov for tilpassede regler som er utformet i universelle og demokratiske organer, der handelsutviklingen respekterer en sosial og miljømessig likevekt. Men med rettspraksisen som er i ferd med å etableres i det sterkt kritiserte WTO, ser vi nå tendenser til et internasjonalt rettssystem som utfordrer maktbalansen i verden. Stadig flere dommer i WTOs tvisteråd (DSB) går i u-landenes favør. Og den internasjonale handelsretten bes i dag også om å avgjøre i ikke-kommersiell saker. Er WTO i ferd med å utvikle seg til å bli noe mer enn et frihandelsorgan?
Propaganda er på ingen måte et fremmed fenomen i våre samfunn. Nå mobiliserer reklamebransjen det siste innen hjerneforskning for å forme og kontrollere forbrukernes tenkning og atferd. Ekteskapet mellom nevrovitenskapen og reklamebransjen har bekreftet markedsførernes antakelser. Reklamen må skape en instinktiv kobling mellom seksuelt begjær og impulskjøp. For å gjøre dette må den rettes direkte mot hjernens belønningssenter, «nucleus accumbens». Er dette kun et salgstriks for reklamebransjen eller bør vi ta denne nye vitenskapeliggjøringen mer alvorlig?
Bakenfor glamorøse Venezias filmfestival finnes en rekke politiske filmer. Vi omtaler her noen av dem. Blant annet spillefilmen tatt opp under krigen i Libanon i fjor.
USAs fangebehandling er sterkt kritiserbar. Landet fortsetter sin praksis med bortføringer av mistenkte. De sørger for utenomrettslige arrestasjoner, transport og avhør i fremmede land. Vi forteller her historien til Reza Afsharzadagen–som var heldig. Og Abu Omar som ikke var fullt så heldig. De bortførte kan fortelle i detalj om torturen og lovbruddene som legitimeres av «krigen mot terror». Vitner forteller at blant bortførte har det vært høygravide kvinner og barn. Historiene til de bortførte gir et godt grunnlag for å studere hvordan krigen mot terror og USAs fangebehandling har utviklet seg–selv etter skandalene i Abu Ghraib og Guantanamo. Det er tydelig at løftene om å avstå fra tortur er en bløff.