Stresstest for et splittet Irland
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Et annet Europa
EU går nå mot et skjebnevalg tjue år etter at euroen ble innført. Hvis EU-fiendtlige partier vinner fram i det kommende EU-valget, lover det ikke godt for det europeiske prosjektets framtid.
Hva vil opposisjonen i Venezuela?
Den radikale delen av høyreopposisjonen har forsøkt å fjerne Hugo Chávez og etterfølgeren Nicolás Maduro med alle midler. Men har den noen politisk plan utover å reversere chavismen?
Opprørsvind på Balkan
Siden 8. desember har mange tusen serbere hver uke demonstrert mot president Aleksandar Vučić. I Albania utfordrer studenter Edi Ramas sosialdemokratiske regjering.
I front mot Orbán
Orbán presenterer seg som folkets forsvarer overfor nyliberalismen, IMF og Verdensbanken, men har samtidig jobbet hardt for å svekke arbeidstakernes lovfestede rettigheter og marginalisere fagforeningene.
Presidenter og pyromane
De franske myndighetenes beslutning bryter regelen om at Frankrike anerkjenner stater, ikke regjeringer. Med beslutningen oppmuntrer Emmanuel Macron også USAs pyromane politikk.
Begge er verst
Det er et trist tegn på dagens leie tilstand at når vi blir konfrontert med et politisk alternativ og bedt om å velge side, selv bare den minst verste, påtvinger det seg ofte ett svar: «Men begge er verst!»
Unge, progressive og Israel-kritiske
Forholdet mellom amerikanske jøder og Israel har endret seg drastisk de siste førti årene, spesielt i de yngre generasjonene. De mest pro-israelske stemmene i USA er nå kristensionister.
Militæret i tall
Det brasilianske militæret har over 339 000 soldater, hvorav 18 000 kvinner. Forsvarsbudsjettet er på 22 milliarder dollar, det vil si 1,3 prosent av BNP, som er litt mindre enn gjennomsnittet i Latin-Amerika (1,6 prosent av BNP i 2016). Med personell på over 205 000 er hæren den største grenen. Den har også 581 stridsvogner, hvorav 469 tunge stridsvogner, og nærmere 100 transport- og kamphelikoptre. Marinen har over 65 000 soldater og 100 skip, inkludert fem aktive ubåter, åtte fregatter, tre korvetter, et helikopter-hangarskip, tre amfibiske landingsskip, over tretti havpatruljebåter og like mange elvepatruljebåter. Marinen har også rundt 80 helikoptre og en liten flåte med jagerfly. Luftvåpenet er med personell på 69 000 og 770 fly større enn alle andre latinamerikanske flystyrker i både størrelse og slagkraft.
Argentinas evige pendel
Mauricio Macris politikk har fått prisene på strøm og basisvarer til å skyte i været. Mens fattigdommen stiger, ulmer et sosialt sinne. Når vil det eksplodere?
Resirkuler, ikke gjenbruk!
Blå pose, grønn pose, brun pose – alle bes resirkulere for å redde planeten. Slik legges miljøansvaret over på forbrukerne, snarere enn et næringsliv som har kjempet med nebb og klør mot mer miljøvennlig gjenbruk.
Hva vil det brasilianske militæret?
Etter at Jair Bolsonaro kom til makten har han utnevnt rekordmange militærfolk til regjeringen sin, men også mange liberalister som er fundamentalt uenig med militærets ønske om en sterk og aktiv stat.
De ultrarikes president
Den sosiale avstanden mellom Macrons regjering og franskmenn flest er en sentral bakgrunn for opprøret i Frankrike. Regjeringen inneholder påfallende mange millionærer med bakgrunn som lobbyister og næringslivsledere.
Pensjonspenger til miljøplyndring
Et gruveprosjekt i Armenia viser at danske pensjonssparere og skattebetalere finansierer aktiviteter med katastrofale helse- og miljøkonsekvenser.
Eksportkredittbyråenes ukjente rolle
Nesten 80 prosent av utviklingslandenes gjeld til europeiske myndigheter kommer fra eksportkredittgarantier. Eksportkredittbyråene er de «ukjente gigantene» i den internasjonale finansnæringen. Mange eksportkredittbyrå-støttede prosjekter har hatt negativ virkning på utvikling og miljø eller brutt med menneskerettighetene.
Labours brexit-anledning
Uten EUs nyliberale traktater kan Labour få handlingsrom for sin nye politikk. Vil Labour gripe anledningen?
«Når jeg ser dem, ser jeg oss»
Etter protestene i Ferguson har den gamle solidariteten mellom svarte amerikanske aktivister og palestinerne gjenoppstått.
Klassekamp i Frankrike
President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.
Overvåkning og ydmykelse
Et ratingsystem kalt «sosial kreditt» prøves ut flere steder i Kina. Systemet, basert på amerikansk kredittvurdering, men utvidet til en omfattende atferdsvurdering, har allerede begynt å endre folks oppførsel i Hangzhou og Shandong.
Gerontokratene
Syke og fraværende ledere i Algerie, Marokko og Tunisia fører til rykter og spekulasjoner om hvem som egentlig styrer.
I Orwells fotspor
Etter fire tiår med nyliberalisme og stadige kutt i sosial- og helsebudsjettene er Nordvest-England på vei tilbake til fattigdommen George Orwell beskrev på 1930-tallet.
Når alt kommer til overflaten
Med «de gule vestene» har en selvsikker regjering, som framstiller seg som et forbilde for hele Europa blitt tvunget til å gi etter for krav fra samfunnsgrupper som inntil nå sjelden har gått sammen og protestert.
Famlende apolitisk
«De gule vestene» nekter all organisering, hevdes det. I virkeligheten har det vært mange famlende forsøk på å finne en måte å organisere protestbevegelsen på. Le Monde diplomatique har fulgt bevegelsen i det sørfranske departementet Ardèche.
Sosial rettferdighet for å redde miljøet
Macron-regjeringen ville bruke miljøavgifter til å kompensere for redusert arbeidsgiveravgift, men som et tegn på kollektiv intelligens gikk «de gule vestene» ikke med på å sette klimakamp opp mot sosial rettferdighet.
Kenyas digitale drømmer
En av tre kenyanere bruker banktjenester på mobil og det skrytes av Kenyas digitale bragder verden over. Men drømmen om å bli Afrikas digitale knutepunkt løser ikke landets strukturelle problemer.