Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Fra et rom i Glasgow
Da James Kelman fikk Booker-prisen i 1994, trakk et av jurymedlemmene seg i indignasjon. Litt senere omtalte The Times ham som en «villmann og en analfabet». Til tross for denne heller kjølige mottakelsen er han blitt Skottlands mest innflytelsesrike forfatter. En «villmann» som i sin litteratur har klart det kunststykke å forene et folkelig språk, et kompleks lyrisk uttrykk, et illsint politisk engasjement og en glødende ironi.
Nord-Korea våkner
Provokasjoner og tegn på avspenning avløser hverandre på den koreanske halvøya. Nord-Koreas nylige bombing av den lille sørkoreanske øya Yeonpyeong i Gulehavet truet nok en gang den over femti år lange våpenhvilen. Motivene til de nord-koreanske lederne virker uklare, men bakenfor dem er det nordkoreanske samfunnet i stor endring.
Tre grupperinger ytterst til høyre
Mens enkelte partier på ytre høyre fløy forsøker å bli stuereine og akseptert av de tradisjonelle høyrepartiene, går andre i motsatt retning. Enkelte forsvarer Israels handlinger mot palestinerne, mens andre gjør seg til forkjempere velferdsordninger. Hvordan forstå dagensytre høyre?
Frigjøring i fengsel
I fengselet Santa Martha Acatitla er nær 1900 kvinner underkastet fengselsuniversets harde disiplin. Et skriveverksted som ble arrangert bak disse murene i juli 2009, viste imidlertid at et slikt miljø–uten menn–gjør det lettere for enkelte av kvinnene å finne sin identitet, forstå sin egen historie og, på noen områder, oppnå en slags frigjøring.
Abortert gjenoppbygging
Gjenoppbygge statsapparatet for å gjenoppbygge landet. Det var målet for det haitiske presidentvalget 28. november 2010. Valget ble ødelagt juks, koleraepidemi og utenlandsk innblanding. Dette har kastet det allerede herjede landet ut i en ny krise, denne gang av politisk art.
Iran oppdager Latin-Amerika
Etter at Ahmadinejad ble valgt til president i 2005 har han besøkt de fleste landene i Latin-Amerika. De ideologiske forskjellene er store, men de økonomiske interessene tetter gapet. Alliansen mellom Teheran og Latin-Amerika minner oss om at man i geopolitikken ikke alltid velger sine allierte.
Derfor sliter de med å holde på hemmelighetene
En nettside har fått Obama-administrasjonen til å skjelve. Men uansett hva enn som vil skje med WikiLeaks, kan ingenting hindre framtidige lekkasjer i samme størrelsesorden. I kjølvannet av avisoverskriftene, er et nytt informasjons- og nyhetslandskap i ferd med å få fotfeste.
Skyt budbringeren!
Det var EN VIKTIG TALE, en tale som USAs grunnlovsfedre ikke ville blitt skjemt av. 21. januar 2010 holdt Hillary Clinton en tale om hennes syn på frihet på nettet. Hun kritiserte landene som «har reist elektroniske barrierer som hindrer folket deres å få tilgang til deler av verdens nettverk, [og som] har fjernet ord, navn og fraser fra resultatene til søkemotorer». Den amerikanske utenriksministeren gjentok president Obamas kredo: «Fri flyt av informasjon styrker samfunn.» Med denne «troen» på ytringsfriheten og nettverkene [som] «hjelper folk å oppdage nye fakta og holde regjeringene ansvarlige for sine handlinger» lanserte Obama-administrasjonen et program for «utvikle nye redskaper som lar borgere utøve sin rett til å uttrykke seg fritt gjennom å omgå politisk motivert sensur.» Clinton advarte også mot regjeringer som «på samme måte som fortidens diktaturer […] angriper selvstendige tenkere som bruker disse redskapene». En vidunderlig tale. Men som skjønnånden som krever gjeninnføring av dødstraffen etter å ha blitt frastjålet mobiltelefonen på gata, lot Clinton seg shanghaies. 30. november 2010 erklærte hun at hun vil gå til «aggressive skritt» for å rettsforfølge Julian Assange og WikiLeaks. For hvilken forbrytelse? Ved blant annet å ha avslørt at Clinton ba sine diplomater i FN om å spionere på FN-ansatte og samle inn så mye biometrisk data, passord og kredittkortnummer som mulig, skal WikiLeaks utsatt «det internasjonale samfunnet» for fare. Raseriet nådde raskt kommentatorer over hele det politiske spekteret, som flokket til tv-studioene og krevde at «drittsekken skytes ulovlig» (journalisten Bob Beckel, Fox News), at han måtte trekkes for retten for «terrorisme» (Peter King, Komiteen for innenrikssikkerhet), eller at man definerte ham som en «fiendtlig stridende» på linje med fangene på Guantanamo (Newt Gingrich, Fox News). Det henger en velkjent eim av maccarthyisme over det hele, mener en kjent fredsforkjemper – en lynsjestemning som med ujevne mellomrom hjemsøker USA.1 DA ASSANGE GRUNNLA WIKILEAKS ønsket han å få fram i dagen de reelle «konspirasjonene», hemmelige avtaler mellom mektige som møysommelig skjules for offentligheten. Det har han klart. I dagene som fulgte etter publiseringen av de første diplomatmemoene, blokkerte Kina tilgangen til WikiLeaks. Den amerikanske regjeringen anbefalte studenter å ikke skrive om nettstedet på bloggene sine, og luftforsvaret blokkerte adgangen til nettavisene til New York Times, Der Spiegel og Guardian, som videreformidlet informasjonen. Vi har sett de tre største bankoperatørene på nettet – som ikke har noe imot å ta seg av pengegaver til Ku Klux Klan – nekter å formidle pengebidrag til Wikileaks. Slik viser Visa, Mastercard og Paypal sitt sanne ansikt som «redskap for den amerikanske utenrikspolitikken,» bemerket Assange. Uten noen juridisk begrunnelse stengte den sveitsiske postbanken, Postfinans, kontoen den australske hackeren hadde i banken. Vi har sett Tableau Software – et sted som tilbyr visualisering av data – sensurere ikke bare selve dokumentene, men også en innholdsfortegnelse over lekkasjene, med begrunnelsen at Wikileaks ikke har «rettighetene til disse dataene». Vi har sett Amazon – en serverleverandør som er juridisk beskyttet mot innhold som selskapet selv ikke har lastet opp – stenge på eget initiativ WikiLeaks’ konto. Vi har også sett domeneleverandøren EveryDNS fjerne WikiLeaks.org fra nettet. Alle svakhetene til nettet (de sentraliserte leddene, avhengigheten av USA) og alle pressmidlene som «nettanarkistene» har ropt ulv-ulv om i årevis, har blitt brukt. Demoniseringen av Assange har økt med anklagen om seksuell trakassering og voldtekt i Sverige, som
Nederlandsk intoleranse
Da Geert Wilders ga kast på sine sosialistiske overbevisninger til fordel for islamofobi, endret nederlandsk politikk seg radikalt.
Grensebesettelsen
Den radikale høyresiden har opplevd en formidabel vekst i Øst-Europa. Retorikken er imidlertid svært forskjellig fra det vesteuropeiske ytre høyre. Uten innvandrere, står striden om de historiske grensene.
Et funktionelt postmoderne modstykke til fascismen
Berlusconis Italien er ikke et fascistisk regime. Berlusconis ejerskabsdiktatur er ikke det samme som Mussolinis politiske diktatur. En ren formel beskrivelse af institutionerne afslører intet, som får Italien under Berlusconi til at adskille sig fra de andre liberale demokratier. Men i realiteten er det en hidtil uset form for ødelæggelse af liberale demokratis institutioner og det minimum af offentlig etos, demokratiet hviler på.
Uavsluttet opprør i Aten
6. desember 2008 eksploderte greske ungdommer i sinne etter at en tenåring ble drept av to politimenn i bydelen Exarchia. To år senere har finanskrisen forverret situasjonen i landet ytterligere, samtidig som venstresiden har kommet til makten. Sinnet som fikk ungdommene til å strømme ut i gatene er fremdeles til stede.
USAs usynlige venstresider
Med en nylig valgseier og den radikale Tea Party-bevegelsen i ryggen vil Republikanerne presse Obama-administrasjonen til å gjennomføre nye skatteletter og drakoniske budsjettkutt. Skal man tro amerikanske medier finnes det ingen venstreside i USA. Realiteten er at det finnes to.
Militærjunta i sivil
I midten av november ble Aung San Suu Kyi løslatt. Hun fikk også lov til å holde et folkemøte. Juntaen håper dette vil lette de utenlandske sanksjonene. Det hele skjer i tråd med planen de laget i 2003 for å beholde makten i en framtidig demokratisk stat.
Berlin-konsensusen
Via EUs stabilitetsfond arbeider EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og IMF med en redningsplan for de irske bankene som vil koste landets borgere dyrt. Dette stabilitetsfondet ønsker Tyskland nå å gjøre til en permanent del av unionen, noe som vil endre maktbalansen i EU i lang tid framover.
Røykteppet i Nagoya
De store selskapene i Verdensrådet for bærekraftig utvikling bruker svulstig miljøretorikk for å skjule deres tilraning av naturressurser. Toppmøtet i Nagoya var intet unntak.
Valgsuksess med bismak
Spenningene mellom hutuer og tutsier som har preget Burundi og Rwanda helt siden uavhengigheten, er ikke lenger avgjørende for politikken i de to nabolandene. De nyvalgte presidentene Pierre Nkurunziza og Paul Kagame har spilt på andre strenger for å sikre sin makt.
«Vi er et demokrati. Punktum»
I begynnelsen av oktober drepte indonesisk politi fem påståtte terrorister på Sumatra. Drapene fikk større oppmerksomhet i internasjonale medier enn fjorårets valg der president Susilo Bambang Yudhoyono ble gjenvalgt. Med valget tok Indonesia nok et steg vekk fra islamismen, samtidig som det styrket landets historiske kompromiss mellom sekularisme og islam.
Emirates skal få Dubai på vingene igjen
1. september åpnet Emirates en ny rute mellom Dubai og Dakar. Dette er den 19. afrikanske destinasjonen til selskapet som allerede flyr til mer enn 60 land. Emiratet Dubai opplever for tiden en alvorlig økonomisk krise. Sjeik Mohammed bin Rashid al-Maktoum satser nå på at flyselskapet skal få emiratet ut av krisen.
India og Israels diskré affære
De diplomatiske relasjonene mellom Tel Aviv og New Dehli er mindre enn tjue år gamle, likevel har de to landene bygd et tett samarbeid, særlig på forsvarsområdet.
Den røde fare
Ifølge Glenn Beck og Tea Party-bevegelsens mange millioner tilhengere kan ikke kapitalismens triumf være årsaken til dagens problemer, derfor finnes det ingen annen forklaring enn at kommunismen er på vei tilbake.
Den stille revolusjonen som aldri fant sted
I likhet med mange land som domineres av mektige naboer, har Québec forsøkt å knytte nasjonalisme til sosial framskritt. For femti år siden startet «den stille revolusjonen», som ikke ble utkjempet i gatene men på kontorene.
Texas’ paranoide stil
Tea Party-aktivistenes vrangforestillinger om at nabolandet i sør er befolket med terrorister, får Bush-klanen til å framstå som ettertenksomme og moderate.
«Jobb til du stuper, hvile kan du gjøre i grava»
Lederklassen kaller dem en flokk bortskjemte barn. Nå utfordres den igjen av demonstrerende studenter, arbeidstakere og pensjonister, som ikke aksepterer sosial regresjon.