Den indiske hæren glemmer Gandhi og drømmer om makt. Etter å ha gjennomført en anbudsrunde med verdens seks største flyprodusenter for å kjøpe 126 kampfly til 12 milliarder dollar, begynte India 17. august å teste ut de nye flyene, og 26. juli lanserte landet sin første atomubåtflåte. India har allerede styrket seg kraftig økonomisk, og ruster seg nå militært for å hevde seg som en global stormakt.
Før finanskrisen slo til, strømmet vestlige gruveselskaper til Den demokratiske republikken Kongo, uten at det ga noen særlig bidrag til en slunken statskasse. Regjeringen vendte seg derfor mot Kina og inngikk avtaler om å bytte utbygging av infrastruktur mot gruvekonsesjoner. Da slo Det internasjonale pengefondet seg vrang.
FN-kommisjonen som har fått i oppdrag å gjøre rede for krigsforbrytelser under Israels angrep på Gaza i årsskiftet 2008–2009, vil offentliggjøre sin rapport i september. Men det er tvilsomt om rapporten vil få rettslige følger for Israel, derfor oppfordrer stadig flere til boikott, sanksjoner og desinvestering for å tvinge Tel Aviv til å respektere folkeretten.
Når fredselskende israelske liberalere presenterer konflikten med palestinerne i nøytrale «symmetriske» termer, når de sier at det finnes ekstremister på begge sider som ikke ønsker fred, bør man stille et enkelt spørsmål: Hva skjer i Midtøsten når ingenting skjer på det politisk-militære nivået?
I tråd med prinsippet om universell jurisdiksjon forsøkte en spansk domstol å etterforske drapet på en Hamas-leder i Gaza. Men den spanske regjeringen ga etter for amerikansk og israelsk press.
Selv turistene glimrer med sitt fravær. De tilreisende kommer ikke fullt så langveisfra og blir ikke like lenge. Før pensjonister fra nordøst og midtvesten ble skremt av de stadig flere orkanene, drømte de om å kjøpe seg et hus i delstaten med sitt berømte varme klima. Men i Florida er framtidstroen like sterk som før.
Femten politikere har blitt myrdet og flere hundre innbyggere har forsvunnet. Regimet Roberto Micheletti har innstiftet etter statskuppet mot Manuel Zelaya 28. juni, vekker minnene om diktaturene på 1970- og 1980-tallet. Og i likhet med Honduras? tidligere diktatorer er båndene til USA langt fra ubetydelige.
I februar 2008 ble to bønder drept av politifolk som angrep en veisperring under en landsomfattende jordbruksstreik i regionen Ayacucho-regionen. Noen dager seinere erklærte den peruvianske presidenten, Alan García, følgende: «Politiet handlet med fast overbevisning og besluttsomhet, jeg vil rose dem, det er utmerket at de forsvarer Peru […]. Forhåpentlig vil det være en lærepenge for de som offentlig oppmuntrer til streik og uro, slik at de skjønner hva det fører til.»1 Disse truslene hviler på et lovverk som ble etablert av regjeringen til Alberto Fujimori, og ytterligere innstrammet av Garcías regjering. Lovverket gjør det mulig å kriminalisere sosiale bevegelser, og gir straffefrihet til de væpnede styrkene. I likhet med politiet, har de fullmakt til fritt å bruke våpnene sine mot demonstranter uten å måtte stå rettslig til ansvar for skadde og døde. Definert som «utpressere» risikerer demonstranter inntil 25 års fengsel. Lokalmyndigheter som støtter streikene kan også bli dømt for «utpressing». Hvem som helst kan arresteres uten arrestordre og bli innesperret uten kontakt med omverdenen i ti dager. Politiet kan gjennomføre forhør uten at forsvarer er til stede. Fujimoris regjering oppmuntret til paramilitære styrker, García skapte et lovverk som legitimerer aktivitetene deres. ALIANZA POPULAR Revolucionaria Americana (Apra), regjeringssjefens parti, ble dannet på 1920-tallet, og har i tidens løp gjennomgått betydelige ideologiske forandringer. I stedet for antiimperialismen til grunnleggeren, Victor Raúl Haya de la Torre, har man fått Garcías doktrine, som blir kalt doktrinen til «gartnerens hund»: «Den som ikke sulter, men som hindrer de andre i å spise».2 Helt siden 2007 har han irettesatt de fattige: «[De] må slutte å mase, det gjør dem til parasitter.»3 Ved å knytte sosiale bevegelser, urbefolkning, naturvernere og venstreorienterte til «gartnerens hund», definerer president García dem som fiender av hans «moderniseringspolitikk». Denne «moderniseringen» er for en stor del utarbeidet innenfor rammen av de bilaterale forhandlingene som førte fram til frihandelsavtalen TLC, som ble undertegnet med USA 4. desember 2007. Her finner man nyliberalismens klassiske ingredienser: privatisering av natur- og energiressurser, oppretting av konsesjonsparseller i hjertet av Amazonas’ regnskog for å tiltrekke privat kapital, salg av jord i områder der det bor bønder og urfolk, intensivering av gruveindustrien ved hjelp av skattelette, privatisering av vann til landbruket. Til og med havet blir stykket opp og delt ut til private selskaper. I Peru er privatiseringen av jord der urbefolkningen bor ikke bare et økonomisk problem (som i seg selv er alvorlig nok). Det dreier seg også om angrep på en viss verdensanskuelse. For indianerne representerer jorda ikke bare et produksjonsmiddel som ble tatt fra dem ved starten av den europeiske koloniseringen, men også et sted der «barna våre kan leve» og «være lykkelige». En filosofi der det å forsvare miljøet ganske enkelt er det samme som å forsvare livet. Dette er grunnlaget for kampen de fører mot dekret 1090 (loven om skog og skogfauna) og 1064 (lovbestemmelser for utnytting av landbruksjord), som godkjenner kommersialiseringen av Amazonas og småsamfunnenes jord. Tolv måneder med grasrotprotester ledet av Den interetniske foreningen for utvikling av den peruvianske skogen (Aidesep), ble fulgt av en regional streik som varte i nesten seksti dager. Et forslag fra en rundebordskonferanse arrangert av Aidesep for å få i stand forhandlinger, ble av regjeringen møtt med unntakstilstand. En aksjon fra ordensmakten 5. juni i Bagua for å fjerne flere tusen indianere som blokkerte veikryss, endte
Mens de kinesiske lederne utålmodig venter på en ny økonomisk oppsving, trues Kina av utkantene–Tibet i sør, Indre Mongolia i nord og Xinjiang i vest. Eller av en av de 52 andre offisielle minoritetene. I juli eksploderte det i Xinjiang. De tyrkisktalende uigurene her har lenge vært utsatt for en «hanisering» som har marginalisert dem, en rask modernisering som har ekskludert dem og en vekst i turismen som har reduserte kulturen deres til staffasje. Men utviklingen er ikke bare styrt fra sentralregjeringen i Beijing. Le Monde diplomatique har besøkt Kinas «Ville Vest».
Apartheidregimet oppsto i Sør-Afrika nesten samtidig som staten Israel ble proklamert. De to landene utviklet raskt et tett samarbeid, der Israel blant annet hjalp Sør-Afrika til å skaffe seg atombomber. Hvordan kunne to så tilsynelatende ulike regimer samarbeide tett i over førti år?
Han ville forstå årsaken til volden Polícia Militar utøver i Rio de Janeiro, hvilken rolle utdanningen og den underliggende ideologien spilte. Derfor gjennomførte den brasilianske journalisten Raphael Gomide opptaksprøvene og ble tatt opp som rekrutt i 2008. I løpet av syv måneder fikk han et unikt innblikk i organisasjonen og menneskene som for 2500 kroner i måneden står ansikt til ansikt med døden, en død de selv ofte er årsak til.
Den spanske «mursteinsfeberen» er over. I kjølvannet etterlater den seg spøkelsesbyer, skoger av uvirksomme heisekraner og flere hundre tusen arbeidsledige. Le Monde diplomatique har besøkt et forgjeldet Madrid, der lånetakerne står forsvarsløse overfor grådige banker.
Obama har fordømt statskuppet i Honduras, mens Hillary Clinton har åpnet for en fordelaktig løsning for kuppmakerne.
Kravet om intervensjon i Darfur har mobilisert langt flere studenter og skoleelever enn antikrigsbevegelsen etter 2003. Den effektive lobbyvirksomheten til The Save Darfur Coalition har bidratt til at den internasjonale straffedomstolen har siktet Omar Al-Bashir. Millioner av dollar har blitt samlet inn, men ikke ett øre har gått til Darfur. Ifølge Save Darfur dreier det seg først og fremst om å informere, men om hva?
I to århundrer har fjelltoppene i Himalaya vært et yndet mål for fjellklatrere fra hele verden. Ekspedisjonenes form og motivasjon har endret seg i takt med de herskende ideologiene: fra erobringstørst på 1800-tallet og nasjonalisme i mellomkrigstiden til dagens besettelsen på prestasjoner som tilsynelatende har gjort høydene til medium for dårlig trente turisters narsissisme.
Den aktuelle politiske krisen i Iran er et resultat av indre splittelser som har eksistert i regimet siden revolusjonen i 1979. Valgfusket og regimets brutale reaksjon på demonstrasjonene er i ferd med å fjerne det politisk-religiøse lederskapets siste rest av legitimitet. Det store spørsmålet er imidlertid hvor det iranske folkets frihetslengsel leder hen: Mot et liberalt demokrati eller tilbake til den islamske revolusjonens røtter?
USAs rikeste delstat er på randen av konkurs. Men i California, symbolet på den petroleumsdrevne økonomien, drømmer mange gründere om å finne «grønn olje».
9. mai angrep østerrikske nynazister overlevende fra Mauthausen, som var kommet for å minnes frigjøringen av Østerrikes største konsentrasjonsleir. Hva har gått galt i Østerrike?
Denne måneden feires trettiårsdagen for diktatoren Anastasio Somozas fall i Managua. Sandinistene som kastet diktatoren i 1979 sitter igjen med makten etter at Daniel Ortega ble valgt til president- i 2006. Vil partiet som nå har makten på alle nivåene i landet, fullføre den sosiale omfordelingen som ble sabotert av contras på 1980-tallet, eller har veien til makten medført for mange hestehandler?
«Er Japan forberedt på utenomjordslig besøk?» spurte opposisjonspolitiker Yamane Ryûji under en spørretime i den japanske nasjonalforsamlingen i 2007. Spørsmålet skapte mye furore i øystaten. Særlig da forsvarsministeren, utdannings- og forskningsministeren og senere statsministeren forsøkte å svare på det, og gjorde det til en sak for mediene. «Vi kan ikke med sikkerhet si at UFO-er ikke eksisterer,» sa forsvarsminister Ishiba Shigeru til lamslåtte journalister. Han mente Japan burde lage en juridisk ramme for en væpnet intervensjon i tilfelle besøket kom. Ishibas reaksjon fikk selvfølgelig en rekke kommentatorer til å trekke på smilebåndet, samtidig som de rettet pekfingeren mot den ekstremt komplekse militære situasjonen i Japan.
I fjor dro New York filharmoniske orkester til Pyongyang på invitasjon fra det nordkoreanske kulturdepartementet. Orkesterets leder understreket at besøket dreide seg om «musikk, ikke politikk». Men klarte likevel ikke legge skjul på gleden over dette «historiske» oppdraget.
Tusenvis av fabrikker må stenge, millioner av migrantarbeider er arbeidsledige–hver dag kommer det dystre nyheter fra Kina. I Chenghai, et av sentrene for den kinesiske leketøysindustrien, viser virkeligheten seg langt mer nyansert. Le Monde diplomatique har besøkt leketøysprovinsen Guangdong.
I følge det statlige fjernsynet i Iran skal flere av demonstrantene som er blitt arrestert de siste ukene ha tilstått at de opptrådte «under påvirkning av BBC og Voice of America». De offisielle mediene fordømmer til det kjedsommelige vestlig innblanding–i første rekke fra Storbritannia, som har fått to diplomater utvist. Man kunne se dette utelukkende som propaganda fra en stat som utpeker syndebukker til folkets allmenne fordømmelse. Bortsett fra at i det iranske folkets kollektive hukommelse har landets nyere historie vært brennmerket av nettopp utenlandsk intervensjon og forsøk på oppstykking. I første rekke i regi av det «svikefulle Albion», som i dag utpekes til fiende nummer én, selv foran USA.
Da finanskrisen bygde seg opp mente president Lula at Brasil ikke ville bli rammet, fordi landene i «periferien» var i ferd med å frikoble seg fra «sentrum». Noen måneder senere slo krisen innover landet for fullt. Hvis vi ser bort fra Lulas villedende retorikk, er Brasil et skoleeksempel på hvordan drømmen om økonomisk uavhengighet har blitt forvandlet til sin motsetning.
