Politikk – Side 46

Suverenitet til salgs

Regjeringer over hele verden investerer hundrevis av milliarder i utviklingen av «suveren kunstig intelligens», bare for å gjøre seg enda mer avhengig av amerikansk teknologi.

Oppvåking eller overvåking?

Hva er nettets framtid? Med internetts andre generasjon, Web 2.0, kom kreativiteten, informasjonsdelingen, samarbeidet, brukerstyrte websider og sosiale nettverk som Facebook og Myspace. Ifølge messen Internetworld som fant sted i London i mai, vil Web 3.0 få «sunn fornuft» og bli i stand å forstå hva du ønsker når du surfer på nettet. Det nye fortolkende Web 3.0 vil konstant overvåke nettbruken din og benytte avanserte «intelligente agenter» for å prioritere relevant informasjon. Men vil et «tenkende» internett skape en vilje til å overvåkes hos nettbrukerne??

juni 2008

Der selv eliten stemte venstre

20. april ble «De fattiges biskop» Fernando Lugo valgt til president i Paraguay. Dermed endte han hegemoniet Coloradopartiet har hatt siden 1947. Alliansen han gikk til valg med innholdt flere venstrepartier som ikke er redde for å kalle seg «sosialistiske». Likevel støttet de øverste sosiale sjiktene Lugo. Vil nok et søramerikanske land vendes mot venstre? Le Monde diplomatique har besøkt Paraguay.

juni 2008

Banalisering av vitenskapelig kunnskap?

Det blitt investert milliarder i forskning på det menneskelige genom. Og nå vil næringslivet ha sin del av kaka. Blant annet har Google gått inn med flere milliarder i selskap som tilbyr individuell gentester via internett. Selskapene hevder de tilbyr sykdomsforebygging. Men på nettsidene tilbyr de en mengde tjenester som å sammenligne sitt DNA med kjendiser og delta i sosiale nettverk basert på genetisk likhet. Er kommersialisering ensbetydende med banalisering?

Årets Kåring

Toppsakene i kåringen Censored 2008 omhandler radikale endringer av det amerikanske lovverket i forhold til politi- og militærmyndighet. Første sak beskriver opphevelsen av garantien om rettsikkerhet i amerikansk lovgiving. Military Commissions Act (2006) gjør det mulig å arrestere amerikanske statsborgere uten at de stilles for retten og med ubegrenset fengslingstid. Sak to markerer også et lovmessig paradigmeskifte. Hvis det erklæres unntakstilstand i USA tillater den nye John Warner Defense Authorization Act (2007) presidenten å utplassere tropper og ta kontroll over heimevernsenheter i alle delstater uten samtykke fra guvernøren eller lokale myndigheter. I sak seks støter vi på noe som kan ligne på en generalprøve på den nevnte unntakstilstanden. Der rapporteres det at Justisminister Alberto Gonzales i 2005 og 2006 under kodenavnet Operasjon Falcon godkjente massearrestasjoner av opptil 30 000 ulovlige immigranter mistenkt for kriminalitet. Mye tyder på at kun 12 prosent av de arresterte kunne mistenkes for kriminelle handlinger. Det egentlige motivet for operasjonen var antagelig å samkjøre landets politimyndigheter i tilfelle presidenten vil ta over landet i kjølevannet av en katastrofe eller terroristangrep. En annen aktuell problemstilling i forhold til terrorlovgiving er sak 14. Der kan man lese at Military Commissions Act bestemmer at verken gjerningsmenn eller deres overordnede i det amerikanske militæret skal kunne straffeforfølges hvis de uttøver tortur. Forunderlig nok vil ingen innrømme å ha skrevet denne lovteksten med denne bestemmelsen. Sist av rangerte saker om radikale lovendringer er sak 20. Der får vi vite The Animal Enterprise Terrorism Act fra 2006 i høy grad kriminaliserer dyrevernsgrupper hvis deres aktivitet minsker inntjeningen hos selskaper som eksperimenterer med eller handler med dyr eller dyreprodukter. Loven medfører blant annet at demonstrasjoner, utdeling av løpesedler og boikott kan være straffbare handlinger. NEST ETTER AMERIKANSK lovgiving legger årets kåring vekt på USAs og Vestens relasjoner med utviklingsland. Rangert på tredjeplass er nyheten om at USA vil opprette et militært hovedkvarter (Africom) i Vest-Afrika, som følge av regionens voksende strategisk betydning i forhold til oljeproduksjon. På fjerdeplass følger Oxfam Internationals avsløring av destruktive handelsavtaler mellom vestlige land og land i den tredje verden. På femteplass kan man lese at gjestearbeidere har bygget den nye amerikanske ambassaden i Irak under tvang og uverdige arbeidsforhold. I samme temaområde er det en skare andre saker: at USA gjennomfører en nyliberal invasjon av India; at såkalte «gribbefond» truer fattige lands evne til å nedbetale gjeld; at store deler av rekonstruksjonsarbeidet i Afghanistan er et bedrag; at FN-tropper har begått massakre på Haiti; at masseanholdelser av mexicanske innvandrere i USA skjer for å bli kvitt de som ikke er under gjestearbeiderkontrakter; at det forrige presidentvalget i Mexico ble rigget av Det hvite hus; at har USA søkt WTO om immunitet for utbetaling av ulovlige subsidier til landbruket, og at Mexicos befolkning og velferd trues av innvandring av rike amerikanere. Et tredje sentral tema er dessuten krigen mot terror. På dette feltet framheves saker som relasjonen mellom firmaet Blackwater og Bush-administrasjonen, at Osama Bin Laden ikke er ettersøkt av FBI for terrorangrepene 11. september, 2001 på grunn av manglende bevis, hvordan den demokratiske senatoren Dianne Feinstein har en økonomisk interessekonflikt i Irak, og hvordan amerikanske medier på grunnleggende vis har feilsitert den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejads angivelige trusler om å utslette Israel. Ellers kan kåringen by på flere mindre undertema. Et av disse er helse og genetikk, der

juni 2008

Nyhetene som ikke kom på nyhetene

Hva skjer når popstjerner blir mer interessante enn et lands grunnleggende rettsprinsipper? I over tretti år har Project Censored kartlagt nyhetssakene som har blitt oversett, underrapportert eller sensurert av amerikanske medier.

juni 2008

Uranets virkelige pris

Den globale klimatrusselen har på ny gjort uran til en ettertraktet råvare. Dette får nå innbyggerne i Niger erfare på godt og vondt, etter hvert som de fordrives fra forfedrenes land for å gi plass til gruveselskaper. Landet er verdens tredje største uraneksportør, men også et av verdens fattigste land, og har vært hardt rammet av repressive regimer og blodige opprør de siste 30 årene.

juni 2008

Et uskyldig lite blad?

Kokabladet sto sentralt da Evo Morales ble valgt til Bolivias president i 2005. Morales ønsker i likhet med mange søramerikanere å fjerne den tradisjonelle planten fra narkotikalistene. Dreier det seg om en sniklegalisering av kokain, eller har planten blitt satt på narkotikalistene av helt andre grunner?

mai 2008

Fanget i de andres drøm

Hvorfor engasjerer vestlige borgere seg så sterkt for tibetanerne? Dreier det seg kun om å støtte et nobelt folkeslag som kjemper mot et brutalt og undertrykkende regime? Eller er dette snarere en ønsketenkning for det vestlige forbrukersubjektet?

mai 2008

Vendepunktet i mai 1968

Hvordan forstå 68? I disse dager gis det ut en nærmest uendelig mengde artikler og bøker om hendelsene for førti år siden. Mai 68 har blitt fortolket på alle mulige måter, som revolusjon, sammensvergelse, ødipal trass. Men hendelsene som tydeligvis fortsatt hjemsøker Europa, motsetter seg slike reduktive og ideologisk motiverte fortolkninger.

mai 2008

Matvaresikkerhet foran frihandel?

Sultopptøyene er ikke i nærheten av å stilne. 37 lander er truet av matvarekrise ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk. Internasjonale organisasjoner ser få lyspunkt, og flere opptøyer er i emning. På toppen kommer en etterpåklok Verdensbank som påtvinger u-land økonomiske liberaliseringer som har bidratt til å svekke landenes jordbruk. Står vi overfor en globale revurdering av landbrukssektoren?

De intellektuelle og slavehandelen

Slavehandelen skjøt fart i opplysningstiden og nådde sitt høydepunkt like etter at den franske revolusjonen hadde hevet fanen for frihet, likhet og brorskap. Hva var forbindelsen mellom tanken om Europas kulturelle og intellektuelle overlegenhet og slavehandelen?

april 2008

– Ta tilbake byen

Hva er byrommets politiske dimensjon? Noe grunnleggende har skjedd i byen, noe forflyttet seg og organisert seg i byen, man har sett det tydelig i forstedene, sier den italienske filosofen Antoni Negri dette intervjuet med arkitektene og byøkologene Constantin Petcou og Doina Petrescu. Ifølge Negri begynner vi å se konturene av en ny generasjon som har oppdaget politikken utenfor partilokalene, og ser på byen som politikkens åsted.

april 2008

En leksjon i frihandel

EU er stolte over at Airbus har rodd i land en kontrakt med det amerikanske forsvaret. Men hvilke politiske og økonomiske motytelser har europeerne måttet gå med på?

april 2008

Sultens flyktninger

To millioner mennesker forsøker årlig å ta seg ulovlig inn i EU. For å forsvare seg har EU opprettet en delvis hemmelig militærorganisasjon kalt Frontex. Sultflyktningene EU selv har skapt behandles som kriminelle. I lang tid har EU bedrevet en kynisk «landbruksdumping» av subsidierte matvarer som har ruinert afrikanske land. I 2006 ga EU mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubsidier til sine bønder og fiskere. Når vi ser dette i sammenheng med Frontex, blir bildet uhyggelig.

april 2008

Flyktninger i sør, barrierer i nord

Over hele kloden finnes det flere hundre tusen mennesker som har rett på internasjonal status som flyktninger, men de forblir i skyggen og utenfor statistikkene. I tillegg kommer enda flere hundretusener av såkalte «økonomiske innvandrere» som i desperasjon trosser de samme farene som andre flyktninger for å unnslippe like utsatte situasjoner.

Markedets nervøse hånd

1987, 1997, 2000, 2007? Finanskrisene kommer tettere. Tidligere ville man kalt det populisme, men i hjertet av Europas finanssenter, London, har den britiske statsministeren Gordon Brown bestemt seg for å nasjonalisere storbanken Northern Rock. I Tyskland har staten måttet hjelpe IKB Deutsche Industriebank. I USA har Citigroup og Merrill Lynch blitt tvunget til å fri til statskapitalister og oljesjeiker i Asia og Midtøsten. Børsstormene er ikke nye, men snarere svært forutsigbare og del av den generelle dereguleringen i Europa og verden. Hvem lar seg forundre over at dette ender med katastrofe? Og hvem synes ærlig talt dette er underlig så lenge den økonomiske liberalismens mål er å fjerne alle hindre for investorer? Er tiden inne for en grunnleggende revurdering av den globale økonomiske institusjonen?

Hvem er redd for Tsjernobylbarna?

Vil vi noensinne få vite omfanget av helseskadene forårsaket av kjernefysisk aktivitet? I snart femti år har skadelige konsentrasjoner av radioaktive stoffer hopet seg opp i jord, luft og vann. Likevel blir seriøse vitenskapelige studier av strålingens konsekvenser ikke gjennomført av Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen er på dette området underlagt Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som holder tilbake informasjon om Tsjernobylulykken og andre atomulykker. Denne innblandingen har allerede vært skjebnesvanger for tusenvis av mennesker.

mars 2008

Forenklet demokrati

I løpet av året skal EU-landene godkjenne den «forenklede» grunnlovstraktaten. Ingenting tyder på at folket vil ha noe å si i prosessen. Står demokratiet i veien for EU-prosjektet?

mars 2008

Kontroversielle kunnskapsvåpen

Manglende kulturkunnskaper har gitt ekstra USA store problemer i Irak og Afghanistan. Nå ønsker de å bøte på skaden og innrullerer antropologer blant soldatene. Dermed risikerer antropologene å bli stridende parter i USAs kriger.

Opus Deis nye medierevolusjon

Den katolske organisasjonen Opus Dei hadde lenge rykte for å være en sekt av mørkemenn. Medlemmene hadde taushetsplikt, og koblingen til geistlige og verdslige maktsentre virket skumle. Men det var før organisasjonen endret mediestrategi. Endringen var så virkningsfull at de selv klarte å vende de verste framstillingene i bøker som Da Vinci-koden til sin fordel. Men hva er kjernen i organisasjonen, bak det nye mediebildet?

Plateforskyvninger på nettet

Nettet skaper ikke nødvendigvis mangfold. Kampen om markedskontrollen over internett er i gang. Det globale markedet for direkte markedsføring ble i 2007 beregnet til 40 milliarder dollar, og antas å doble seg de nærmeste årene. En stor del av økningen forventes å skje på nettet. Derfor har Microsoft lagt inn bud på nettgiganten Yahoo, mens Google har lansert en offensiv mot Microsoft med sine nye kontorpakker på nett. Er vi vitne til den endelig kampen om markedsmakten på nettet?

1 44 45 46 47 48 67