FNs panamerikanske røtter
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
Karl Marx var selv positiv til kapitalismen, fordi han så i dens utvikling nettopp dens oppløsning. En oppløsning påskyndet av anarkistiske trekk i medie- og nettverksamfunnet?
Zapateros sosialistiske regjering har tatt flere initiativ som har fått de mest konservative kreftene i Spania til å rase.
Kan man bruke nevrovitenskap til å avsløre om personer snakker sant eller usant? Ja, ifølge forskere som har funnet at bilder av hjerneaktiviteten vår kan vise om vi lyver. Men direkte dekoding og tolking av et individs tanker, hukommelse og intensjoner gjennom registrering av hjerneaktiviteten, har fortsatt mer med science fiction enn med virkeligheten å gjøre. På kortere eller lengre sikt vil alle metoder som går ut på å identifisere «løgnere» ved hjelp av nevrovitenskap reise legitime etiske betenkeligheter–enten de brukes i kampen mot terrorisme, i rettsvesenet eller i forbindelse med ansettelser.
Tv-nyhetenes viktigste målsetting er å oppnå høyest mulige seertall. Og hensikten med aktiv bildebruk er å kapre tv-seere, ikke å informere. Det gjelder å øke tempoet hele tiden, å etterligne følelsen av hastverk. For å score høyest mulig på seerbarometrene, fokuserer tv-nyhetene på konsensuspregede og samlende hendelser. Hver eneste kveld ser nesten 14 millioner franskmenn tv-nyhetene på en av de to største kanalene, TF1 og France 2. Strenge lønnsomhetskrav kombinert med den teknologiske utviklingen skaper et press som legger begrensninger på denne typen journalistikk. Var du en av seerne som i september fikk opplyst at skrikene du hørte fra Karen i New Orleans, hang sammen med at hun fant søsterens livløse kropp i huset? Rent oppspinn.
Ifølge Human Rights Watch beslaglegger FNI en andel av gullet som utvinnes, og krever at arbeiderne betaler en dollar per dag for å få lov til å grave. Gullhandelen er ulovlig, men det som finnes av myndigheter bryr seg ikke. I Bunia selges gullstøvet åpenlyst. Og handelen som har foregått i hundre år vil sannsynligvis fortsette på samme ulovlige måte. I dag er gull Ugandas nest største eksportvare, nest etter kaffe. Aktivister fra Human Rights Watch driver iherdig lobbyvirksomhet for å stanse dette, men kan de til syvende og sist ramme nettopp de menneskene de ønsker å beskytte?
Cyberspace var et paradis hvor alle drømmer skulle oppfylles. Forbindelsen mellom alle datamaskiner i verden skulle forme en «global hjerne» eller skape sosiale strata, og virkelige migrasjonsstrømmer skulle etableres på internett. Troen på det kybernetiske paradis er fremdeles intakt.
Mens FN samler stater eller regjeringer, det vil si maktstrukturene, forsøker Verdens Sosiale Forum å skape spiren til en forsamling for hele menneskeheten.
Paul Nizan var både en innflytelsesrik kommunistisk journalist og en anerkjent romanforfatter og essayist. Som intellektuell og polemiker var han aldri redd for å angripe eller kritisere makthaverne, ofte ved hjelp av ironi. Journalistens daglige kilder avhenger av hvor de kommer fra og måten de blir videreformidlet på. Må man til syvende og sist enten offentlig innrømme sin i lang tid skjulte allianse med herrene, eller proklamere sin tilslutning til tjenernes parti. Nizan bringer til live en tid som ikke er så fjern fra vår, der harme var en dyd og polemikk var legitimt.
En ny undersøkelse om skoleapartheid i Frankrike viser at foreldre bidrar til etnisk segregering ved å «unngå» skoler med dårlig rykte som følge av en stor andel elever fra lavere lag.
Alle maktinstitusjoner søker enten å fornekte eller å utnytte vitenskapen
Mange kjøpesenterprosjekter blir gjenstand for lokale folkeavstemninger i USA. I Inglewood ga tusenvis av fattige beskjed i amerikanske og internasjonale medier at et Wal-Mart-varehus ville gjøre dem enda fattigere.
President Bush kunngjorde 11. mai 2004 at det skulle iverksettes økonomiske og finansielle sanksjoner mot Syria. Regimet i Syria er svekket på grunn av sin autoritære politikk. Presidentens familie har lagt beslag på alle beslutningsorganer. Og det er utbredt korrupsjon. Men resolusjonen som nå er foreslått skaper en 'dobbel autoritet' i Syria. Faktisk settes Mehlis-kommisjonens autoritet over statens, og sikrer den fullstendig suverenitet over alle syriske borgere, styrende så vel som styrte–selv om de bare har status som mistenkte. Dette er første gang «internasjonal rett» gir så stor makt til et ikke-valgt organ.
«Vi driver ikke med tortur,» hevdet George W. Bush. Uttalelsen kom 7. november i Panama, mot slutten av presidentens fem dager lange rundtur i Latin-Amerika, en region som i lange tider har vært pint av USA-støttede diktatoriske regimer som drev med «forsvinninger» og tortur i stor skala. Uttalelsen fra USAs president var et svar på anklager fremsatt i Washington Post1 om at amerikansk etterretningstjeneste bortfører personer i all hemmelighet og utsetter dem for tortur utenfor USAs grenser, i fengsler kalt «black sites». Kan man tro på Bush? Svaret er nei. Som kjent påsto han at Saddam Husseins regime hadde forbindelser til Al-Qaida og at Bagdad disponerte masseødeleggelsesvåpen, for å rettferdiggjøre USAs invasjon av Irak. To løgner Washington brukte som påskudd for å sette i gang en «forkjøpskrig» som har kostet mange tiltalls tusen mennesker livet (inkludert 2000 amerikanske militære). Bush er overhodet ikke til å stole på. Spesielt ikke i spørsmålet om tortur. Institusjoner som det derimot er all grunn til å feste lit til, Det internasjonale Røde Kors, Amnesty International og Human Rights Watch, har utarbeidet rapporter2 som bekrefter at etter attentatene 11. september har amerikanske myndigheter unnlatt å respektere både Genève-konvensjonene om behandling av krigsfanger og FNs torturkonvensjon i sin kamp mot «internasjonal terrorisme».3Bush-administrasjonen endret spillereglene da den bestemte seg for å opprette militære unntaksdomstoler og etablere fangeleiren på Guantanamo – som befinner seg utenfor USAs territorium og dermed utenfor amerikansk jurisdiksjon – der man har sperret inne såkalte «fanger fra slagmarken» (en annen betegnelse enn «krigsfanger», som ville gitt dem beskyttelse i henhold til Genève-konvensjonen). Den nykonservative tesen til juristen Alberto Gonzales, tidligere rådgiver for presidenten og nå justisminister, er i bunn og grunn denne: Amerika må ikke la seg «svekke» av hensynet til menneskerettighetene. I to rapporter fra henholdsvis februar og august 2002 omdefinerte Gonzales retten til å bruke tortur. I USA i dag omfatter begrepet tortur kun handlinger «som fører til ubotelig skade på fangenes fysiske integritet». Så lenge man ikke går over denne terskelen, er alle pinsler tillatt.Derfor er det ingen overraskelse at den amerikanske hæren drev med systematisk bruk av tortur allerede fra desember 2002, i fangeleiren Bagram i Afghanistan. De mistenkte ble «lenket fast i cellene sine og slått ofte», «kastet mot vegger og bord», «sparket i lysken og på beina», og man «helte vann inn i munnen deres helt til de ikke fikk puste». Flere mistet livet på denne måten.4En undersøkelse offentliggjort i New York Times5 bekreftet at den amerikanske hæren «rutinemessig» påfører fangene lidelser, og som oftest piner dem uten en gang å avhøre dem… Undersøkelsen viste at mannskapet i den 519. bataljonen for militær etterretning i Bagram hadde lært framgangsmåtene sine på Guantanamo. Og at den samme 519. bataljonen senere fikk ansvar for å gjennomføre harde forhør i det irakiske fengselet Abu Ghraib.Andre undersøkelser har vist at CIA har bortført fanger over hele verden – i Tyskland, Italia, Sverige og andre steder – og utlevert dem til «vennligsinnete» land som Saudi-Arabia, Jordan og Egypt, der de kan utsettes for ubegrenset tortur. Ferske rapporter har vist at CIA disponerer et veritabelt nettverk av hemmelige fengsler over hele verden – noe Amnesty International kaller «vår tids Gulag». Noen av disse fengslene skal befinne seg i EU-land (Polen?) og i Øst-Europa (Romania?).Alt dette er avskyelig både i juridisk og etisk forstand, og
Vann har en kostnad i det øyeblikk det skal omgjøres til drikkevann og transporteres. Derfor er interessen så stor hos multinasjonale selskaper og deres håndlangere
Spredning av atomvåpen er en av de største truslene menneskeheten står overfor. Likevel har ikke-spredningspolitikken blitt betydelig svekket siden 1995.
Utopien om et økokompatibelt samfunn er tiltrekkende, uansett hvor vanskelig en radikal kursendring kan virke.
1 Se «Ny verdensorden med internett», norske LMD, januar 2004. 2 www.icann.org og www.icannwatch.org3 The Guardian, London, 11. oktober 2005.
USAs politikk overfor den arabiske verden bestemmes ikke av en prinsipiell avvisning av fundamentalisme eller en ubetinget støtte til demokrati, men av hva som er den beste måten å sikre USAs dominans på. Ifølge en rapport fra FNS utviklingsprogram, påpekes det at den arabiske «regionens intellektuelle og politiske avantgarde» har et spesielt ansvar, og at de hittil har «latt være å spille sin samfunnsmessige rolle som nasjonens bevissthet og lederskap». Men man kan ikke forstå fundamentalistenes suksess uten å ta inn over seg i hvor stor grad religion, klassespørsmål og problemer knyttet til kultur og politikk går over i hverandre.
Det pågår en offensiv mot lønnstakerne i Europa og i verden for øvrig
Fra New Orleans viste de mest sjokkerende påstandene i media seg å være usanne. Men rapportene hadde materiell effekt.
Et gammelt ordtak sier at den som vil drukne hunden sin, beskylder den for å ha rabies. Gamle regnskapssystemer var ikke i stand til å tilfredsstille konsernstyrenes og aksjonærenes økende appetitt. Hva aksjonærene angår, kan man spørre seg hva som egentlig er en bedre regnskapsinformasjon. Den nye regnskapsmodellen er faktisk en forlengelse av «Enron-filosofien». Den tillater samtidig en kunstig økning av rikdommer og fortjeneste. En tidlig og mer sjenerøs utdeling av utbytte oppmuntrer også til kortsiktig styring.
Er det mulig å forstå hvilken tenkemåte som gjorde at vi så lett fant tonen med internett? Hva fikk oss til å leve i montasjens tid, som nomader på reise i nettverkenes verden? Et filosofisk verk nettopp kommet ut på dansk kan være nøkkelen.
Dreier det seg i Frankrike om å redde utsatte personer fra en overhengende fare, eller å jage vekk individer som oppfattes som en trussel mot privat eiendom og offentlig orden? De verst stilte i boligkampen er uten tvil innvandrere, eller folk som antas å være det. Men beboerne i okkuperte hus representerer også et stort spekter av mennesker.