Slobodan Milosevic er død. Med Milosevic ble serbernes hverdag omgjort til en eneste lang russefeiring. Her fikk mange anledning til å få utløp for den perverse lysten det er å være et rent viljesinstrument for den store Annen, føreren. Ondskap oppstår ikke i et kulturelt vakuum.
Genmodifisering blir ofte feilaktig presentert som et bevis på menneskenes «kontroll» over livet, men i virkeligheten er det en usikker og omtrentlig vitenskap.
På tross av høyeste u-hjelp i verden opplever territoriene i Stillehavet alvorlige økonomiske og sosiale problemer.
Venstredemokratene gjenspeiler en forbløffende innholdsløs valgkamp. Både høyre og venstresiden er blottet for debatt om fundamentale spørsmål.
Det har blitt en hyppig politisk og samfunnsrettet handling å motsette seg loven. I 1898 frikjente dommeren en kvinne for straffeansvar fordi hun hadde stjålet et brød for å ha mat til barnet sitt. I Orléans besluttet man nylig å frifinne nedhuggere av genmodifiserte planter. Sivil ulydighet er å protestere mot en stats lover–slik Antigone trosset Kreon for å begrave sin bror i henhold til gudenes lov. Noen kjemper for retten til en verdig død, andre for abortsaken. Internasjonal og nasjonal rett gir til en viss grad allerede rom for å motsette seg styresmakter. Ulydighet mot loven er et rettslig prinsipp som anerkjennes av rettsvesenet–men må det å motsette seg loven nødvendigvis være ikke-voldelig?
Kosmopolitten har et retfærdighedsbegreb der ikke stopper ved landegrænsen. Hun ønsker verden som by, da den tilbyder muligheder, foranderlighed, basarens labyrintiske vrimmel og den menneskelige værens pluralisme. Men fundamentalistiske muslimer, kristne og andre hader «verden som by». Den politiske kosmopolitisme opstår ud af en analyse af globaliseringen–den er både kritisk overfor den neoliberalistiske markedsglobalisering og den fundamentalistiske eller nationalistiske modrevolte. Spørgsmål om verdensborgerskab, delt statsborgerskab, plurale loyaliteter etc. trænger sig på når det bliver stadig sværere at skelne mellem inde/ude, udenrigspolitik/indenrigspolitik, borger/fremmed og ven/fjende.
President Musharraf var nylig på besøk i Norge. Ifølge enkelte gjør Musharraf bare alt Vesten ønsker, og bryr seg ikke om folket i Pakistan. Men hva med de religiøse skolene i landet, såkalte Madrasaer? I Pakistan er det bare 42 prosent som kan lese og skrive. Nesten-kollapsen i det offentlige skolesystemet betyr at mange av landets fattigste har ikke noe annet valg enn å sende barna til en religiøse skole. Men den tolerante, sufi-inspirerte varianten av islam har gått av moten. Den religiøse skolen Haqqania er eksempelvis blitt anklaget for å ha inspirert til Taliban-regimets brutale, ultrakonservative praktisering av islamsk lov. Le Monde diplomatique besøkte den. Er mange av disse skolene–der koranundervisning gis med en klart politisk orientering–bastioner for religiøs, intellektuell og noen ganger militær motstand mot Pax Americana?
Vi lager nå molekylære trillebårer, støvsugere og biler, atom-transistorer, kvantedatamaskiner og mye mer. Nanoperspektivet vil føre til endringer i oppfinnelsene av nye produkter, til omstrukturering av flere industrisektorer, slik informatikken, elektronikken og bioteknologien gjorde i sin tid. Kolossale investeringer står allerede på spill, og alle vil helst tro at risikoene er minimale og kontrollerbare. Innen militærsektoren er nano-verktøy eller autonome drapsmaskiner blitt viktige maktmidler. Nanoteknologi utvikles nærmest uten debatt. Nå uttrykkes nødvendigheten av et europeisk observatorium av nanoteknologi.
I år er det hundreårsjubileum for filosofen Hannah Arendt. Hun er mer aktuell enn noensinne. Arendt stiller det radikale spørsmålet om politikk lenger har noen mening i det hele tatt. Om ikke meningsytringer kan gjøres i frihet, opphører det politiske rommet–slik vi har sett tendenser til i det siste. Samtidig innebærer det å være politisk å se og lytte til de som ikke «regnes med.»
Zygmunt Bauman ble nylig 80 år. Vi snakker med den kjente sosiologen om unyttige menneskemasser, om det gode samfunn, om det postindustrielle, om moderne avfallsproduksjon, opprørene i Frankrike, om den flytende moderne situasjonen, og om religiøse ulikheter og Guds rolle.
Hva er historiens rolle overfor nasjonal identitet og en kollektiv selvfølelse? Napoleon framstilles i en ny bok som antisemitt og rasist, og ansvarlig for gjeninnføringen av slaveriet som var blitt avskaffet i 1794. Han beskrives som «tidenes første rasistiske diktator», og betraktes som Adolf Hitlers inspirasjonskilde. Og Frankrike kritiseres for å ha bedrevet «statsstøttet tortur» i Algerie. Men Frankrike fornekter seg ikke. Det ble nylig vedtatt at lærebøker i historie skal «anerkjenne den positive rollen fransk tilstedeværelse har spilt i de oversjøiske koloniene, spesielt i Nord-Afrika.» Etter det trykket Le Monde opprop mot den offisielle historieundervisningen. Man går til konfrontasjon mot etablerte fortolkninger.
Rask teknologisk utvikling, markedssvingninger og konkurranse fører til velkjente krav om økt fleksibilitet fra næringslivet. I Frankrike er 73 av 100 ansettelser i private bedrifter med over ti ansatte basert på midlertidige kontrakter. Trusselen om arbeidsledighet er et mektig disiplineringsredskap.
Til hvilken pris og på bekostning av hvem? For tanken om et kollektivt prosjekt og felles alternative verder er satt ut av spill. Og den økonomiske rasjonaliteten og dertil hørende verdier spiser seg inn på arbeidstakernes privatliv.
Verden er svært avhengig av Saudi-Arabia oljereserver. En ting er Vestens sårbarhet overfor sabotasjer–som nylig ble forsøkt–men mye tyder på at oljen nå avtar. Denne fjerdedelen av verdens oljereserver, vil sannsynligvis ikke tilfredsstille den økte etterspørselen de neste 20 årene. Oljefeltene ble igangsatt for 40-50 år siden og er nå vanskeligere å utvinne. Hva kan dette bety for Vestens energietterspørsel?
Jyllands-Posten, som publiserte Muhammed-karikaturene, nektet for noen år siden å publisere en karikatur som viste Jesus med en tornekrans av bomber, som angrep abortklinikker.
Karl Marx var selv positiv til kapitalismen, fordi han så i dens utvikling nettopp dens oppløsning. En oppløsning påskyndet av anarkistiske trekk i medie- og nettverksamfunnet?
Kan man bruke nevrovitenskap til å avsløre om personer snakker sant eller usant? Ja, ifølge forskere som har funnet at bilder av hjerneaktiviteten vår kan vise om vi lyver. Men direkte dekoding og tolking av et individs tanker, hukommelse og intensjoner gjennom registrering av hjerneaktiviteten, har fortsatt mer med science fiction enn med virkeligheten å gjøre. På kortere eller lengre sikt vil alle metoder som går ut på å identifisere «løgnere» ved hjelp av nevrovitenskap reise legitime etiske betenkeligheter–enten de brukes i kampen mot terrorisme, i rettsvesenet eller i forbindelse med ansettelser.
Zapateros sosialistiske regjering har tatt flere initiativ som har fått de mest konservative kreftene i Spania til å rase.
Ifølge Human Rights Watch beslaglegger FNI en andel av gullet som utvinnes, og krever at arbeiderne betaler en dollar per dag for å få lov til å grave. Gullhandelen er ulovlig, men det som finnes av myndigheter bryr seg ikke. I Bunia selges gullstøvet åpenlyst. Og handelen som har foregått i hundre år vil sannsynligvis fortsette på samme ulovlige måte. I dag er gull Ugandas nest største eksportvare, nest etter kaffe. Aktivister fra Human Rights Watch driver iherdig lobbyvirksomhet for å stanse dette, men kan de til syvende og sist ramme nettopp de menneskene de ønsker å beskytte?
Tv-nyhetenes viktigste målsetting er å oppnå høyest mulige seertall. Og hensikten med aktiv bildebruk er å kapre tv-seere, ikke å informere. Det gjelder å øke tempoet hele tiden, å etterligne følelsen av hastverk. For å score høyest mulig på seerbarometrene, fokuserer tv-nyhetene på konsensuspregede og samlende hendelser. Hver eneste kveld ser nesten 14 millioner franskmenn tv-nyhetene på en av de to største kanalene, TF1 og France 2. Strenge lønnsomhetskrav kombinert med den teknologiske utviklingen skaper et press som legger begrensninger på denne typen journalistikk. Var du en av seerne som i september fikk opplyst at skrikene du hørte fra Karen i New Orleans, hang sammen med at hun fant søsterens livløse kropp i huset? Rent oppspinn.
Kan Saudi-Arabia reduseres til kun å handle om undertrykking av kvinner, religiøs dominans og offentlige halshogginger? Prosentandelen kvinner i arbeidslivet er svært lav, og de må ha følge av faren eller ektemannen for en rekke gjøremål. Men fra mange intellektuelle og aktivister i Saudi-Arabia kom i 2003 en appell om konstitusjonelle reformer – hovedsakelig fra islamistiske miljøer. Professor Abdallah Al-Hamed er en av deres talsmenn
Cyberspace var et paradis hvor alle drømmer skulle oppfylles. Forbindelsen mellom alle datamaskiner i verden skulle forme en «global hjerne» eller skape sosiale strata, og virkelige migrasjonsstrømmer skulle etableres på internett. Troen på det kybernetiske paradis er fremdeles intakt.
Mens FN samler stater eller regjeringer, det vil si maktstrukturene, forsøker Verdens Sosiale Forum å skape spiren til en forsamling for hele menneskeheten.
Alle maktinstitusjoner søker enten å fornekte eller å utnytte vitenskapen
