Politikk– Side 56

Krigen om ideene

Entusiasmen og voldsomheten det nylige opprøret mot CPE (contrat première embauche) i Frankrike viste, står nok en gang i skarp kontrast til de intellektuelles bekymringsfulle taushet. Dette var allerede tilfelle i november 2005 i forbindelse med opptøyene i drabantbyene. Kun noen få unntak (Jean Baudrillard, John Berger) i midten av en overflod av prat, har vært i stand til å «lese» disse hendelsene, til å avsløre den dypere betydningen og vise vei mot framtidige handlinger. Samfunnet er på ny blitt som en foreldreløs uten treffende og mobiliserende fortolkninger, og risikere å overse dets egne symptomer og bli dømt til å gjenoppleve ny «kriser». En intellektuell er en mann (eller kvinne) som bruker sin berømmelse – oppnådd innenfor kunst- eller kulturfeltet – til å mobilisere den offentlige oppfatningen til fordel for ideer han mener er de rette. I to århundrer har den intellektuelles funksjon i det moderne statene (dessuten) vært å gi mening til strømninger i samfunnet, å belyse veien til mer frihet og mindre fremmedgjøring.

mai 2006

Norsk våpenhandel med Israel

Norge selger store mengder krigsmateriell til USA, England og Tyskland, men holder seg samtidig for god til å eksportere våpen til Israel. Utenriksdepartementet ga i 2003 avslag på utførselslisens for krigsmateriell til Israel. Men det gis ingen årlig gjennomgang av hvem vi kjøper hva slags krigsmateriell fra. Det viser seg at Norge i de senere år paradoksalt nok har importert krigsmateriell nettopp fra Israel.

Vredens sorte gull

Utenlandske selskaper opplever et av verdens høyeste inntjeningsnivåer på sine investeringer i Nigeria. Men for lite av oljeinntektene tilfaller folket. Ti år etter at forfatteren Ken Saro-Wiwa ble hengt som motstander av Sani Abachas olje- og militærdiktatur, søker nå befolkningen nye idoler. Men dagens helter i Nigerias deltaområde er noen heller tvilsomme skikkelser, som befinner seg i grenselandet mellom politisk aktivisme og økonomisk bandevirksomhet. I deltaområdet opptrer guvernørene fremdeles som oljebaroner. Om det bryter ut revolusjon i Nigeria, hvilke konsekvenser vil det medføre for Afrika?

Ulydighet mot loven

Det har blitt en vanlig politisk handling å motsette seg loven. Noen kjemper for retten til en verdig død, andre for fri abort. Sivil ulydighet er et anerkjent rettslig prinsipp, men må det å motsette seg loven nødvendigvis være ikke-voldelig?

Naturen som en selvstendig helhet

Dypøkologien, slik Arne Næss og andre har utviklet den, har vært inspirert av ideer hentet fra den hollandske 1600-tallsfilosofen Spinoza. Men trenger ikke dypøkologien å hente inspirasjon fra en mer moderne og mer eksplisitt samfunnskritisk tenkning? Hos den tyske filosofen Adorno finnes det ansatser som kan bidra til å unngå noen av dypøkologiens vanligste fallgruber.

april 2006

Den moderne verden blir født

Hva var grunnen til at Europa lyktes? Europas egenart var det spesielle samspillet mellom politikk, økonomisk aktivitet og framgang kombinert med en veltilpasset våpenproduksjon. Men viktig også framveksten av et sosialt nettverk som utviklet seg raskt i Europa og Nord-Amerika på 1700-tallet.

Klima for å påføre andre smerte

Slobodan Milosevic er død. Med Milosevic ble serbernes hverdag omgjort til en eneste lang russefeiring. Her fikk mange anledning til å få utløp for den perverse lysten det er å være et rent viljesinstrument for den store Annen, føreren. Ondskap oppstår ikke i et kulturelt vakuum.

april 2006

Kosmopolitikk!

Kosmopolitten har et retfærdighedsbegreb der ikke stopper ved landegrænsen. Hun ønsker verden som by, da den tilbyder muligheder, foranderlighed, basarens labyrintiske vrimmel og den menneskelige værens pluralisme. Men fundamentalistiske muslimer, kristne og andre hader «verden som by». Den politiske kosmopolitisme opstår ud af en analyse af globaliseringen–den er både kritisk overfor den neoliberalistiske markedsglobalisering og den fundamentalistiske eller nationalistiske modrevolte. Spørgsmål om verdensborgerskab, delt statsborgerskab, plurale loyaliteter etc. trænger sig på når det bliver stadig sværere at skelne mellem inde/ude, udenrigspolitik/indenrigspolitik, borger/fremmed og ven/fjende.

april 2006

Tayloristiske jerngrep

Til hvilken pris og på bekostning av hvem? For tanken om et kollektivt prosjekt og felles alternative verder er satt ut av spill. Og den økonomiske rasjonaliteten og dertil hørende verdier spiser seg inn på arbeidstakernes privatliv.

mars 2006

Kommende oljekrise?

Verden er svært avhengig av Saudi-Arabia oljereserver. En ting er Vestens sårbarhet overfor sabotasjer–som nylig ble forsøkt–men mye tyder på at oljen nå avtar. Denne fjerdedelen av verdens oljereserver, vil sannsynligvis ikke tilfredsstille den økte etterspørselen de neste 20 årene. Oljefeltene ble igangsatt for 40-50 år siden og er nå vanskeligere å utvinne. Hva kan dette bety for Vestens energietterspørsel?

mars 2006

Politikk og kosmopolitikk

I år er det hundreårsjubileum for filosofen Hannah Arendt. Hun er mer aktuell enn noensinne. Arendt stiller det radikale spørsmålet om politikk lenger har noen mening i det hele tatt. Om ikke meningsytringer kan gjøres i frihet, opphører det politiske rommet–slik vi har sett tendenser til i det siste. Samtidig innebærer det å være politisk å se og lytte til de som ikke «regnes med.»

mars 2006

Rene terroristfabrikker?

President Musharraf var nylig på besøk i Norge. Ifølge enkelte gjør Musharraf bare alt Vesten ønsker, og bryr seg ikke om folket i Pakistan. Men hva med de religiøse skolene i landet, såkalte Madrasaer? I Pakistan er det bare 42 prosent som kan lese og skrive. Nesten-kollapsen i det offentlige skolesystemet betyr at mange av landets fattigste har ikke noe annet valg enn å sende barna til en religiøse skole. Men den tolerante, sufi-inspirerte varianten av islam har gått av moten. Den religiøse skolen Haqqania er eksempelvis blitt anklaget for å ha inspirert til Taliban-regimets brutale, ultrakonservative praktisering av islamsk lov. Le Monde diplomatique besøkte den. Er mange av disse skolene–der koranundervisning gis med en klart politisk orientering–bastioner for religiøs, intellektuell og noen ganger militær motstand mot Pax Americana?

Disse overflødige menneskene

Zygmunt Bauman ble nylig 80 år. Vi snakker med den kjente sosiologen om unyttige menneskemasser, om det gode samfunn, om det postindustrielle, om moderne avfallsproduksjon, opprørene i Frankrike, om den flytende moderne situasjonen, og om religiøse ulikheter og Guds rolle.

Striden om hukommelsen

Hva er historiens rolle overfor nasjonal identitet og en kollektiv selvfølelse? Napoleon framstilles i en ny bok som antisemitt og rasist, og ansvarlig for gjeninnføringen av slaveriet som var blitt avskaffet i 1794. Han beskrives som «tidenes første rasistiske diktator», og betraktes som Adolf Hitlers inspirasjonskilde. Og Frankrike kritiseres for å ha bedrevet «statsstøttet tortur» i Algerie. Men Frankrike fornekter seg ikke. Det ble nylig vedtatt at lærebøker i historie skal «anerkjenne den positive rollen fransk tilstedeværelse har spilt i de oversjøiske koloniene, spesielt i Nord-Afrika.» Etter det trykket Le Monde opprop mot den offisielle historieundervisningen. Man går til konfrontasjon mot etablerte fortolkninger.

Usikre arbeidsforhold for alle?

Rask teknologisk utvikling, markedssvingninger og konkurranse fører til velkjente krav om økt fleksibilitet fra næringslivet. I Frankrike er 73 av 100 ansettelser i private bedrifter med over ti ansatte basert på midlertidige kontrakter. Trusselen om arbeidsledighet er et mektig disiplineringsredskap.

Molekylære fabrikker

Vi lager nå molekylære trillebårer, støvsugere og biler, atom-transistorer, kvantedatamaskiner og mye mer. Nanoperspektivet vil føre til endringer i oppfinnelsene av nye produkter, til omstrukturering av flere industrisektorer, slik informatikken, elektronikken og bioteknologien gjorde i sin tid. Kolossale investeringer står allerede på spill, og alle vil helst tro at risikoene er minimale og kontrollerbare. Innen militærsektoren er nano-verktøy eller autonome drapsmaskiner blitt viktige maktmidler. Nanoteknologi utvikles nærmest uten debatt. Nå uttrykkes nødvendigheten av et europeisk observatorium av nanoteknologi.

Er en stat islamsk hvis den ikke er demokratisk?

Kan Saudi-Arabia reduseres til kun å handle om undertrykking av kvinner, religiøs dominans og offentlige halshogginger? Prosentandelen kvinner i arbeidslivet er svært lav, og de må ha følge av faren eller ektemannen for en rekke gjøremål. Men fra mange intellektuelle og aktivister i Saudi-Arabia kom i 2003 en appell om konstitusjonelle reformer – hovedsakelig fra islamistiske miljøer. Professor Abdallah Al-Hamed er en av deres talsmenn

februar 2006

Anti-zapping-effekten

Tv-nyhetenes viktigste målsetting er å oppnå høyest mulige seertall. Og hensikten med aktiv bildebruk er å kapre tv-seere, ikke å informere. Det gjelder å øke tempoet hele tiden, å etterligne følelsen av hastverk. For å score høyest mulig på seerbarometrene, fokuserer tv-nyhetene på konsensuspregede og samlende hendelser. Hver eneste kveld ser nesten 14 millioner franskmenn tv-nyhetene på en av de to største kanalene, TF1 og France 2. Strenge lønnsomhetskrav kombinert med den teknologiske utviklingen skaper et press som legger begrensninger på denne typen journalistikk. Var du en av seerne som i september fikk opplyst at skrikene du hørte fra Karen i New Orleans, hang sammen med at hun fant søsterens livløse kropp i huset? Rent oppspinn.

februar 2006
1 54 55 56 57 58 68