Politikk– Side 58

Vilje til endring

Kvinnene utgjør 53 prosent av befolkningen, men innehar ikke mer enn 2,5 prosent av de politiske stillingene. Den egyptiske feministbevegelsen, en foregangsfigur i arabisk kvinnekamp, var tradisjonelt ikke-religiøs. Vi har møtt en rekke av dagens holdninger blant kvinner i Egypt.

september 2005

Forskjellen mellom «dem» og «oss»

Forvekslingen mellom hva som er rent, sunt og normalt på den ene siden og skittent, usunt og sykt på den andre siden, er den evangeliserende helsekampanjens varemerke, våre dagers versjon av den «siviliserende gjerning». Språklige kontraster som fellesskap/individ, rutine/innovasjon og solidaritet/konkurranse er et vokabular som er kjært for en kolonialistisk tenkemåte.

september 2005

Det muslimske brorskaps nye æra

På slutten av 70-tallet hadde Det muslimske brorskapet blitt den største religiøse bevegelsen i Egypt. Men det islamske landskapet er kraftig forandret siden den gang. I dag har de valgt å holde sitt utopiske prosjekt om en islamsk stat i bakgrunnen.

september 2005

Kartet er en løgn

Kartet avslører seg som et formidabelt propagandaverktøy som tidens politiske og økonomiske makter–stater, store lobbyvirksomheter, multinasjonale selskaper eller multilaterale organisasjoner–skruppelløst benytter for å spre sine egne særskilte verdensanskuelser.

september 2005

FNs institusjonelle svakheter

Selv om Den internasjonale domstolen er det eneste FN-organet som har myndighet til å vurdere lovligheten til militære aksjoner, benyttes den sjelden. I stedet fortsetter Sikkerhetsrådet å handle, eller avstå fra å handle, ut fra politiske fremfor juridiske hensyn.

september 2005

FN – umulig å reformere?

Hvordan skape en verdensorganisasjon som virkelig har som oppgave å forsvare folkenes fellesgoder (vann, energi, kunnskap, medisiner, osv.), og som fremfor alt er i stand til å begrense stormaktenes innflytelse? Alternative løsninger blir i disse dager debattert over hele verden. Men de foreslåtte tiltakene hemmes av to faktorer

«De svakes stormakt»

Avkoloniseringen på 50- og 60-tallet forandret det internasjonale landskapet. Men etter den kalde krigens slutt ble landene i sør isolert politisk og økonomisk. Nå ønsker G20-landene, med Brasil, India og Sør-Afrika i spissen, å spille en politisk og strategisk rolle som står i forhold til deres befolkningsmessige og økonomiske styrke.

september 2005

Nødvendige løgner

Immigrasjonens verden er omgjerdet av løgner. Innvandrere føler seg tvunget til å lyve i håp om en trygg havn. Handelen med «gode» historier, historier som gir asyl, har blitt en allmenn praksis i flyktningkretser. Samtidig øker det med artikler i media som advarer mot en truende strøm av «falske» asylsøkere. Til og med The Economist skrev om de «kommende hordene». Ideen om hva som er sannhet og hva som er løgn fått en særskilt sprengkraft i flyktningspørsmål.

august 2005

Alt under kontroll

De siste terrorangrepene i juli bare forsterker dagens kontrollindustri–enhver tragisk hendelse er et påskudd for å kreve mer åpen undertrykking. Institusjoner og selskaper ser i administreringen av frykt en varig kilde til makt, kontroll og profitt. Målet om sikkerhet mobiliserer nå verden, og hastverk rettferdiggjør handlinger uten demokratisk legitimitet. Overalt finnes et mylder av teknologiske svar på «sikkerhetsrisikoen». Koblede datasystemer (helsekort, kredittkort, elektroniske signaturer på internett, personlige opplysninger, sporing og kroppsavtrykk) skaper en ny samfunnsorden der staten og næringslivet oppnår en slags allmakt over individene. En «sivilisering» av hæren kombineres med en militarisering av undertrykkelsesapparatet–både offentlig og privat. I Norge er eksempelvis en forside i Aftenposten med justisminister Dørum som advarende ber oss være forberedt på terror, legitimerende for denne kontrollindustrien. Opprettholdelsen av permanent frykt skjer i en ideologisk arbeidsdeling mellom politikere, industrilobbyer, politimyndigheter og medier.

august 2005

Sentralbankens problem

I en lang rekke økonomiske spørsmål utviser EUs lederskap en nærmest slavisk ærbødighet overfor USA. Gjentatte forsøk på å kopiere det antatt «fleksible» arbeidsmarkedet i USA, fremming av risikokapital, og imitasjon av selskapsstrukturene i amerikanske storselskaper, vitner om dette. En sammenligning med erfaringene i USA viser uansvarligheten til sosialpolitiske beslutningstakere i dagens Europa

august 2005

En global samfunnskontrakt

Prinsippet «ingen har lov til å være fattig» er velferdsstatens utgangspunkt. Det innebærer å erklære fattigdom for ulovlig, dvs. å oppheve alle lovmessige og administrative forordninger som styrker de mekanismene som skaper og opprettholder fattigdom i verden, også i de «utviklede» landene. En begynnelse er det GATS-frie sonene–som eksempelvis de nå 18 norske kommunene. Man må slå fast at luft, vann, solenergi, skog, kunnskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, helse, hav, frekvenser, utdanning, økonomisk stabilitet og kollektiv sikkerhet er goder og tjenester som man bør ta et kollektivt globalt ansvar for å sikre.-

august 2005

Produksjonen av virkelighet

Vi klarer oss ikke uten mediene. Vår samtidskultur er blitt en audiovisuell kultur. Hva gjør egentlig dette «tapet» av den fysiske virkeligheten med oss? Tilhører vi en ny generasjon zippier? Vi omgis av videospill, nye advergames (spill med reklame), og computerbilder–slik som de til Micha Klein. De digitale mediene skaper en slags samfunnshukommelse. Og hva med avisvirkeligheten?

juli 2005

Kjendisaktivisme

Rop om hjelp fra lokale og vestlige bistandsorganisasjoner i Etiopia møtte døve ører helt til Michael Buerks berømte reportasje. Man kan diskutere om skaden fra Live Aid var større enn hjelpen. Bistandsinnsatsen kan ha kuttet antallet dødsofre med mellom en fjerdedel og halvparten–problemet er at den kan ha ført til like mange dødsfall. For sulten hadde tre årsaker, to av dem var fullstendig menneskeskapte–tvungen jordbrukskollektivisering og folkeforflytning utført med grenseløs hensynsløshet av Derg-regimet. For Leger Uten Grenser var avgjørelsen til hjelpeorganisasjoner, FN-institusjoner og giverstater om å støtte et totalitært prosjekt som det etiopiske omplasseringsprogrammet en oppvisning i dødelig barmhjertighet og farlig medlidenhet.

juli 2005

Hvor mange flyktninger tåler Norge?

Det finnes rundt 40 millioner flyktninger i verden. I Norge og store deler av Vest-Europa er det kraftig politisk strid om hvor mange flyktinger man skal ta imot. Skepsis mot flyktninger er et tema nesten alle politiske partier mobiliserer velgere på. Debatten om asylsøkere og flyktninger føres med skarpt politisk skyts, men kommer sjelden forbi enkeltskjebner og mytedannelser. Når man ser på verdens totale flyktningproblem, og hvor byrdene faktisk finnes, framstår debattene i Vesten om «hvor mange har vi plass til?» som relativt smålige. Så langt er nordmenns toleranse for ulikhet betydelig mindre nasjonalt enn internasjonalt. Kulturelt mangfold blir også brukt som argument mot flyktninginnvandring. Man skal være ganske paranoid for å tenke seg at en nasjons egenart trues av grupper som utgjør mindre enn en prosent av landets befolkning. Dessverre har situasjonen for mange flyktninger i Norge vært preget av passivitet, isolasjon og de facto utestengelse fra det ordinære arbeidslivet.

juli 2005

«Konstruktiv ustabilitet»

Drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri 14. februar 2005 ga startskuddet til massive demonstrasjoner mot libanesiske makthavere og for tilbaketrekning av syriske tropper. Samtidig økte det internasjonale presset på begge land. Mobiliseringen var en veritabel «oransjerevolusjon», à la revolusjonene i Serbia, Georgia og Ukraina, og oppnådde takket være amerikansk og fransk støtte sitt fremste mål

juli 2005

Jurist, filosof og nazist

Carl Schmitts tanker har de siste femten årene tydelig hatt innflytelse på dagens politiske og intellektuelle debatt. Han forkastet separasjonen mellom rettsvitenskap og politikk. Loven er heller en konkret vilje, et påbud og et uttrykk for myndighet. Schmitt var både motstander av reformasjonen, romantikken, revolusjonen og marxismen.

juli 2005

De hater makthaverne

Bistanden fra internasjonale giverland utgjør årlig mer enn en tredel av bruttonasjonalproduktet i Etiopia. Regjeringspartiet EPRDF holder landsbygda i et jerngrep. En nådeløs og arrogant planøkonomi, med fangarmer over hele det etiopiske samfunnet, legger beslag på bondens arbeidskraft, tøyler hans bedriftsånd når den dukker opp, tvinger ham til en barnaktig underordning. Bøndene har bare bruksrett til jorda, og vet at den lett kan tas fra dem. Selv om opposisjonen vant valget i Etiopia 15. mai, tok Meles Zenawis sittende regjering et flertall av setene i parlamentet. Regjeringspartiet gikk fra dør til dør for å få folk til å signere en protokoll til støtte for partiet – ellers ville det få «konsekvenser». Opposisjonen dominerte i byene, maktens kraftsentrum, og forvirringen var enorm i forbindelse med opposisjonens fremvekst og makthavernes voldelige motreaksjon. Det endelige valgresultatet skal etter planen annonseres 8. juli, etter at granskningen opposisjonen har bedt om, er gjennomført.

juli 2005
1 56 57 58 59 60 68