Den spanske lånekarusellen

Den spanske «mursteinsfeberen» er over. I kjølvannet etterlater den seg spøkelsesbyer, skoger av uvirksomme heisekraner og flere hundre tusen arbeidsledige. Le Monde diplomatique har besøkt et forgjeldet Madrid, der lånetakerne står forsvarsløse overfor grådige banker.

Arven etter Haider

9. mai angrep østerrikske nynazister overlevende fra Mauthausen, som var kommet for å minnes frigjøringen av Østerrikes største konsentrasjonsleir. Hva har gått galt i Østerrike?

Motorvei mot «Stor-Albania»

«Hvis vi må, så selger vi smykkene til konene våre for å ferdigstille denne motorveien,» har den albanske statsministeren Sali Berisha erklært. De beregnede kostnadene for forbindelsen Tirana-Pristina har allerede overskredet én milliard euro. Gigantprosjektet skal forbedre de økonomiske relasjonene mellom Albania og Kosovo. Men dreier det seg også om å komme et skritt nærmere «Stor-Albania»?

En skanse mot sosialismen?

«Dere drømmer om et forent, autonomt og sosialistisk Europa. Men hvis kontinentet avslår beskyttelse fra USA, vil det fatalt falle i hendene på Stalin», sier en av hovedpersonene i Simone de Beauvoirs Mandarinene og minner oss om at den kalde krigen var drivkraften bak det europeiske prosjekt.

Håpet er det siste som dør

Den såkalte finanskrisen rammer forskjellig verden over, alt etter graden av sosiale sikkerhetsnett og statlig kontroll. I månedene som kommer vil Le Monde diplomatique undersøke krisens realitet i en gjennomsnittlig by i Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika. Først ut er denne reportasjen fra byen Kherson i et Ukraina som allerede før finanskrisen led under en mislykket privatisering av landets industri.

Globaliseringens ende, Europas begynnelse?

Valget til nytt Europaparlament 7. juni skjer samtidig som unionens juridiske pilarer vakler under presset fra den økonomiske krisen. Er den institusjonelle og økonomiske krisen en anledning til å radikalt revurdere det europeiske prosjektet?

Erkebiskop Marx’ bekymringer

Med sin eksportrettede økonomi er Tyskland hardt rammet av den pågående økonomiske krisen. Samtidig slår en rekke skandaler innover det tyske næringslivet – skatteunndragelser, ekstravagante bonuser, korrupsjon – som har gitt grobunn for en ny og moraliserende Marx.

Et maktesløst Europaparlament?

Europaparlamentet har lenge slitt med et image som en maktesløs instans i det store EU-systemet. Men parlamentets motstand i høst mot en avgjørelse i EF-domstolen som legaliserer sosial dumping, har fått mange til å se på parlamentet som et håp for et «sosialt EU». Et grundigere blikk på striden om parlamentets motstand mot EU-dommernes liberalistiske traktatfortolkning avslører imidlertid snarere sprekker i EU-konstruksjonen enn utsikter til et mer sosialt og demokratisk EU.

Grått jubileum for euroen

1. januar ble Slovakia det 16. landet som har innført EUs ti år gamle fellesvaluta. Euroen er en stabil valuta og kilde til vekst for hele euroområdet, sier tilhengerne. Men bakenfor den politiske viljen lurer økonomiske realiteter som tvinger fram spørsmålet: Har euroen bidratt til den økonomiske krisen mange EU-land befinner seg i?

«Bankene får penger, vi får kuler»

Opptøyene som herjet i en rekke greske byer i desember har i seg kimen til et generasjonsopprør, opprøret til en hel generasjon som er i ferd med å bli klar over at de aldri vil få en bedre levestandard enn foreldrene sine. Og denne situasjonen er ikke særegen for Hellas, men snarere regelen i de vesteuropeiske landene.

EUs haltende energiliberalisme

Nær to tredjedeler av naturgassen som brukes i EU er importert. Og etterspørselen vokser jevnt. Foruten Norge, som eksporterer mesteparten av sin gass til kontinentet, er EU fullstendig avhengig av gass fra Russland og Algerie. Fram til nå har EU vært besatt av en malplassert tanke om fri konkurranse. Vil dette endre seg etter hvert som energisikkerheten blir enda mer prekær i årene som kommer?

Felles landbrukspolitikk på dødsleiet

20. november vedtok EUs medlemsland en «helsesjekk» av unionens felles landbrukspolitikk. Medlemslandene ble enige om en «modernisering», men i praksis er avtalen de kom fram til en nedbygging av fellespolitikken for verdens største landbruksmarked. Dette vil ha vidtrekkende konsekvenser for matvaresikkerheten, miljøet og bøndene i Sør.

Fregattskandale ryster Frankrike

Mottok franske tjenestemenn returprovisjoner for salget av fregatter til Taiwan? Det franske samfunnet får kanskje aldri vite hva som egentlige skjedde i fregattskandalen, for rettsvesenet har nå henlagt saken. Men mye tyder på at korrupsjonen strekker seg langt inn i maktens korridorer.

Oppløsning av Bosnia-Hercegovina?

Mens Sarajevo feirer utleveringen av Radovan Karadzic til Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, øker spenningene innad i føderasjonen. Kosovos uavhengighet har gjenoppvekket frykten for at den «serbiske entiteten» (Republika Srpska) skal løsrive seg. Flere serbiske leder mener dette er en naturlig konsekvens av utviklingen i det tidligere Jugoslavia. I tillegg til at endemisk korrupsjon er i ferd med å smuldre opp føderasjonen, skaper også Dayton-avtalen fra 1995 problemer for landet.

Kypros eller Kibris, eller begge?

Mer enn fire år etter Kofi Annans mislykkede FN-planen, åpner de gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske lederne for å gjenoppta forhandlingene 3. september. Men på tross av deres erklærte mål om å bli enige om en føderasjon med de to områdene i løpet av våren 2009, kan den politiske krisen i Tyrkia undergrave anstrengelsene deres for å forene deres felles hjemland.

Prahavåren og åttetallet

Årstall som ender på åtte har en urovekkende virkning på tsjekkere. Flere ganger i landets historie har slike årstall huset hendelser som har fått dramatiske konsekvenser. I disse dager sitter mange tsjekkere og ser TV-dokumentarer om 8-tallene og frykter at 2008 også skal føye seg inn i rekken.

Reformer for de rike

De rike gis stadig flere skattefritak. Arvesølvet i form av offentlige tjenester doneres til private selskaper. Samtidig utsettes lønnsmottakerne for stadig mer utpressing: Jobb mer for mindre! I Frankrike har denne utvikling pågått i lang tid, men Sarkozy har bestemt seg for å sette opp farten.

Den Andre på innsiden

Sigøynernes lidelser synes endeløse. Romfolket har blitt forfulgt siden de første ankom Europa på 1300-tallet, og selv nazistenes folkemord på dem ble fullstendig oversett ved Nürnbergprosessen. Tidlig på 90-tallet ble sigøynerne på Balkan de første ofrene for oppstykkingen av Jugoslavia og jernteppets fall. Der de tidligere hadde vært velintegrert i det jugoslaviske samfunnet, møter de i dag en systematisk diskriminering på alle samfunnsområder. Må romfolket på ny legge ut på vandring?

Servile rappere, opprørske rappere

Den franske kulturministeren skryter av den franske hiphop-kulturen. Har Sarkozys medsammensvorne tatt innover seg stemmene fra forstedene? På ingen måte. Kun de apolitiske trekkes fram, mens de samfunnskritiske må møte i retten. I motsetning til hva Sarkozy og co. sier, mangler ikke det franske forstadsopprøret stemmer.

Det forente Middelhav?

13. juli håper Sarkozy å stable på beina et historisk samarbeid mellom middelhavslandene. Sjansene for å lykkes er minimale. Siden antikken har ingen lykkes å overskride konfliktene som har herjet på havets forskjellige bredder. Israel-Palestina-konflikten, Tyrkias EU-ambisjoner, ulovlig innvandring ? problemene står i kø. Likevel virker prosjekt mest fokusert på å sørge for fri sirkulasjon av kapital, og blokkere innbyggernes sirkulasjon. Hvordan skal Sarkozys prestisjeprosjekt kunne forene Middelhavet?

EUs sosiale dumping møter motstand

Etter kommunismens fall gjorde billig arbeidskraft de tidligere østblokklandene ettertraktet for vesteuropeiske bedrifter. Men nå virker det som den europeiske sosiale dumpingen har møtt veggen. I Romania har arbeiderne begynt å streike for å få anstendige lønninger, og trosser dermed de multinasjonale selskapenes trusler om videre utflytting.

Den evige bufferstat

Vil Ukraina noensinne bli med i EU? I midten av mai ble landet offisielt medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO), og tok et skritt vestover. Men etter å ha vært under russisk, polsk, østerriksk og sovjetisk herredømme, ser det ut til at Ukraina på ny rammes av sin geografiske plassering. Landet befinner seg i skvis mellom Europa og Russland, noe som ble forsterket av Polens inntreden i Schengen-området ved årsskiftet. Grensene mot vest er stengt, men EU trenger et stabilt Ukraina for å demme opp mot Russland. Er landet dømt til evig status som «bufferstat»?

Det beste Europa for kvinner

Hvorfor skal ikke kvinner bli behandlet likt i alle EU-land? Bestevilkårsprinsippet som sikrer likebehandling av økonomiske aktører utover landegrensen har lenge vært en bærebjelke i EU. Burde ikke også et parallelt prinsippet gjelde for likestilling?

Venstre om!

Venstrealliansen Die Linke har «resosialisert» den tyske politikken, slik De grønne en gang «økologiserte» den. Meningsmålingene gir alliansen en oppslutning på 14 prosent. Dette har trukket hele den politiske diskursen i Tyskland til venstre. Selv høyrepartiene har begynt med forsiktig liberalismekritikk. Men utfordringene står på rekke og rad.