Europa– side 11

Håpet er det siste som dør

Av /

Den såkalte finanskrisen rammer forskjellig verden over, alt etter graden av sosiale sikkerhetsnett og statlig kontroll. I månedene som kommer vil Le Monde diplomatique undersøke krisens realitet i en gjennomsnittlig by i Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika. Først ut er denne reportasjen fra byen Kherson i et Ukraina som allerede før finanskrisen led under en mislykket privatisering av landets industri.

EU

En skanse mot sosialismen?

Av /

«Dere drømmer om et forent, autonomt og sosialistisk Europa. Men hvis kontinentet avslår beskyttelse fra USA, vil det fatalt falle i hendene på Stalin», sier en av hovedpersonene i Simone de Beauvoirs Mandarinene og minner oss om at den kalde krigen var drivkraften bak det europeiske prosjekt.

EU

Globaliseringens ende, Europas begynnelse?

Av /

Valget til nytt Europaparlament 7. juni skjer samtidig som unionens juridiske pilarer vakler under presset fra den økonomiske krisen. Er den institusjonelle og økonomiske krisen en anledning til å radikalt revurdere det europeiske prosjektet?

Erkebiskop Marx’ bekymringer

Av /

Med sin eksportrettede økonomi er Tyskland hardt rammet av den pågående økonomiske krisen. På tross av gigantiske redningspakker forventer regjeringen en nedgang i BNP på fire prosent i 2009. Krisen kommer samtidig som en rekke skandaler slår innover det tyske næringslivet ? skatteunndragelser, ekstravagante bonuser, korrupsjon. Dette klimaet har gitt grobunn for en ny og moralistisk Marx.

EU

Et maktesløst Europaparlament?

Av /

Europaparlamentet har lenge slitt med et image som en maktesløs instans i det store EU-systemet. Men parlamentets motstand i høst mot en avgjørelse i EF-domstolen som legaliserer sosial dumping, har fått mange til å se på parlamentet som et håp for et «sosialt EU». Et grundigere blikk på striden om parlamentets motstand mot EU-dommernes liberalistiske traktatfortolkning avslører imidlertid snarere sprekker i EU-konstruksjonen enn utsikter til et mer sosialt og demokratisk EU.

EU

Grått jubileum for euroen

Av /

1. januar ble Slovakia det 16. landet som har innført EUs ti år gamle fellesvaluta. Euroen er en stabil valuta og kilde til vekst for hele euroområdet, sier tilhengerne. Men bakenfor den politiske viljen lurer økonomiske realiteter som tvinger fram spørsmålet: Har euroen bidratt til den økonomiske krisen mange EU-land befinner seg i?

«Bankene får penger, vi får kuler»

Av /

Opptøyene som herjet i en rekke greske byer i desember har i seg kimen til et generasjonsopprør, opprøret til en hel generasjon som er i ferd med å bli klar over at de aldri vil få en bedre levestandard enn foreldrene sine. Og denne situasjonen er ikke særegen for Hellas, men snarere regelen i de vesteuropeiske landene.

EU

EUs haltende energiliberalisme

Av /

Nær to tredjedeler av naturgassen som brukes i EU er importert. Og etterspørselen vokser jevnt. Foruten Norge, som eksporterer mesteparten av sin gass til kontinentet, er EU fullstendig avhengig av gass fra Russland og Algerie. Fram til nå har EU vært besatt av en malplassert tanke om fri konkurranse. Vil dette endre seg etter hvert som energisikkerheten blir enda mer prekær i årene som kommer?

EU

Felles landbrukspolitikk på dødsleiet

Av /

20. november vedtok EUs medlemsland en «helsesjekk» av unionens felles landbrukspolitikk. Medlemslandene ble enige om en «modernisering», men i praksis er avtalen de kom fram til en nedbygging av fellespolitikken for verdens største landbruksmarked. Dette vil ha vidtrekkende konsekvenser for matvaresikkerheten, miljøet og bøndene i Sør.

Fregattskandale ryster Frankrike

Av /

Mottok franske tjenestemenn returprovisjoner for salget av fregatter til Taiwan? Det franske samfunnet får kanskje aldri vite hva som egentlige skjedde i fregattskandalen, for rettsvesenet har nå henlagt saken. Men mye tyder på at korrupsjonen strekker seg langt inn i maktens korridorer.

Oppløsning av Bosnia-Hercegovina?

Av /

Mens Sarajevo feirer utleveringen av Radovan Karadzic til Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, øker spenningene innad i føderasjonen. Kosovos uavhengighet har gjenoppvekket frykten for at den «serbiske entiteten» (Republika Srpska) skal løsrive seg. Flere serbiske leder mener dette er en naturlig konsekvens av utviklingen i det tidligere Jugoslavia. I tillegg til at endemisk korrupsjon er i ferd med å smuldre opp føderasjonen, skaper også Dayton-avtalen fra 1995 problemer for landet.

Kypros eller Kibris, eller begge?

Av /

Mer enn fire år etter Kofi Annans mislykkede FN-planen, åpner de gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske lederne for å gjenoppta forhandlingene 3. september. Men på tross av deres erklærte mål om å bli enige om en føderasjon med de to områdene i løpet av våren 2009, kan den politiske krisen i Tyrkia undergrave anstrengelsene deres for å forene deres felles hjemland.

Prahavåren og åttetallet

Av /

Årstall som ender på åtte har en urovekkende virkning på tsjekkere. Flere ganger i landets historie har slike årstall huset hendelser som har fått dramatiske konsekvenser. I disse dager sitter mange tsjekkere og ser TV-dokumentarer om 8-tallene og frykter at 2008 også skal føye seg inn i rekken.

Den Andre på innsiden

Av /

Sigøynernes lidelser synes endeløse. Romfolket har blitt forfulgt siden de første ankom Europa på 1300-tallet, og selv nazistenes folkemord på dem ble fullstendig oversett ved Nürnbergprosessen. Tidlig på 90-tallet ble sigøynerne på Balkan de første ofrene for oppstykkingen av Jugoslavia og jernteppets fall. Der de tidligere hadde vært velintegrert i det jugoslaviske samfunnet, møter de i dag en systematisk diskriminering på alle samfunnsområder. Må romfolket på ny legge ut på vandring?

Servile rappere, opprørske rappere

Av /

Den franske kulturministeren skryter av den franske hiphop-kulturen. Har Sarkozys medsammensvorne tatt innover seg stemmene fra forstedene? På ingen måte. Kun de apolitiske trekkes fram, mens de samfunnskritiske må møte i retten. I motsetning til hva Sarkozy og co. sier, mangler ikke det franske forstadsopprøret stemmer.

Det forente Middelhav?

Av /

13. juli håper Sarkozy å stable på beina et historisk samarbeid mellom middelhavslandene. Sjansene for å lykkes er minimale. Siden antikken har ingen lykkes å overskride konfliktene som har herjet på havets forskjellige bredder. Israel-Palestina-konflikten, Tyrkias EU-ambisjoner, ulovlig innvandring ? problemene står i kø. Likevel virker prosjekt mest fokusert på å sørge for fri sirkulasjon av kapital, og blokkere innbyggernes sirkulasjon. Hvordan skal Sarkozys prestisjeprosjekt kunne forene Middelhavet?

EU

EUs sosiale dumping møter motstand

Av /

Etter kommunismens fall gjorde billig arbeidskraft de tidligere østblokklandene ettertraktet for vesteuropeiske bedrifter. Men nå virker det som den europeiske sosiale dumpingen har møtt veggen. I Romania har arbeiderne begynt å streike for å få anstendige lønninger, og trosser dermed de multinasjonale selskapenes trusler om videre utflytting.

Den evige bufferstat

Av /

Vil Ukraina noensinne bli med i EU? I midten av mai ble landet offisielt medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO), og tok et skritt vestover. Men etter å ha vært under russisk, polsk, østerriksk og sovjetisk herredømme, ser det ut til at Ukraina på ny rammes av sin geografiske plassering. Landet befinner seg i skvis mellom Europa og Russland, noe som ble forsterket av Polens inntreden i Schengen-området ved årsskiftet. Grensene mot vest er stengt, men EU trenger et stabilt Ukraina for å demme opp mot Russland. Er landet dømt til evig status som «bufferstat»?

EU

Det beste Europa for kvinner

Av /

Hvorfor skal ikke kvinner bli behandlet likt i alle EU-land? Bestevilkårsprinsippet som sikrer likebehandling av økonomiske aktører utover landegrensen har lenge vært en bærebjelke i EU. Burde ikke også et parallelt prinsippet gjelde for likestilling?

Venstre om!

Av /

Venstrealliansen Die Linke har «resosialisert» den tyske politikken, slik De grønne en gang «økologiserte» den. Meningsmålingene gir alliansen en oppslutning på 14 prosent. Dette har trukket hele den politiske diskursen i Tyskland til venstre. Selv høyrepartiene har begynt med forsiktig liberalismekritikk. Men utfordringene står på rekke og rad.

EU

Er USA en trussel for Europa?

Av /

Kan USA bli en alvorlig trussel mot verdens sikkerhet i løpet av de neste tjue årene? Dette spørsmålet står ikke dagsordenen på NATO-toppmøtet I Bucuresti i begynnelsen av april. Men USAs egenrådige politikk i Afghanistan, Irak og valget om å utplassere et rakettskjold i Europa gjør alliansen sårbar. Hvilke konsekvenser vil den amerikanske strategien på sikt ha for Europa og verden?

Hard valgprøve for den italienske venstresiden

Av /

13. og 14. april er det dukket for parlamentsvalg i Italia. Resultatet kan fort bli at Silvio Berlusconi for tredje gang blir Italias statsminister. I så fall kan han først og fremst takke sin rival Romano Prodi. Hans tid i regjeringen har vist at de kreves sterkere lut for å skape endringer. Likevel har det ut av kaoset etter Prodis nederlag kommet en ny venstreallianse ? Regnbuen. Vil venstresiden denne gangen klare å forny seg og bli et reelt alternativ?

Polens nye streikebølge

Av /

De største streikene siden kommunisttiden har i det siste lammet Polen. Mens de streikende krever høyere lønninger og mer trygghet, krever arbeidsgiverne og liberale økonomer økt privatisering. Arbeidsledigheten synker stadig, mens lønningene forblir de samme, samtidig som prisnivået øker. Selv om valget i fjor høst fjernet de nasjonalkonservative fra makten, har ikke den sosiale misnøyen forsvunnet. Den nye regjeringen har sammen med de store fagforeningene og mediene vendte seg mot protester som har bred støtte i befolkningen. Og dermed skapes det enda mer grobunn for uro. Vil Polen nok en gang endre Øst-Europas historie slik som i 1981?

Kosmopolitiske veivalg

Av /

Hvilken rolle skal Norge spille globalt? Jeg ønsker å gripe anledninger der Norge kan utgjøre en forskjell, sier Jonas Gahr Støre til Le Monde diplomatique. Med velkjent retorisk kraft understreker Støre at han ikke ønsker å politisere Norges posisjon som energinasjon, men sier samtidig at deler av utenrikspolitikken går ut på «å ta vare på tradisjonelle interesser».

0 kr 0
Gå til Toppen