Default thumbnail

Ulveflokken hjemsøker Europa

Finanssektoren må underlegges en hestekur, bonuser må kuttes og dens rolle i Europa må reduseres. EU trenger en sterk sentralbank og et integrert skattesystem. Kort fortalt, for å redde Europa må man gjøre alt det som ikke engang vurderes i dag.

Default thumbnail

Redd menig Euro!

Elleve år etter at fellesvalutaen ble født har Den europeiske sentralbanken forlatt alle sine prinsipper med et mål for øye: å redde euroen. Men hvem tjener egentlig på det og hvorfor?

Default thumbnail

Politiseringen av gatene i Paris

I middelalderen ble gatene i Paris kalt opp etter spesielle kjennetegn eller yrker som ble utført der. Dette endret seg etter den revolusjonen i 1789. Og siden har gatenavnene blitt avslørende for bystyrenes politiske så vel som litterære preferanser.

Default thumbnail

Dekontaminering av merkevaren Tory

13. mai 2010 inngikk de konservative og liberaldemokratene en «historisk» allianse. Toryene framhever en ideologisk fornyelse som sterkt medvirkende til valgseieren. En modernisert retorikk i sosiale spørsmål har fjernet dem fra arven etter Thatcher, men de har på ingen måten vendt den ryggen.

Default thumbnail

Prisen for deregulering av melk

Under press fra Verdens handelsorganisasjon er EUs felles landbrukspolitikk i ferd med å raseres. Dereguleringen av landbruket destabiliserer både priser og produksjon. Dette har fått de europeiske melkebøndene til å reagere.

Default thumbnail

Den tyske fengselslovens bakvendte historie

Etter et tiår med nøling vedtok det franske parlamentet i oktober 2009 en skuffende fengselslov for de som jobber innen feltet. Men er det mulig å forestille seg at den gode loven franskmennene forgjeves ventet på, ville løst problemet i fengslene? Historien til den tyske fengselslovgivningen åpner for et realistisk syn på denne juridiske illusjonen og visse selvfølgeligheter: Temaet har blitt frakoblet de større samfunnsspørsmålene og tømt for politisk kraft, og dermed mistet mye av sin mening.

Default thumbnail

Felles utenrikspolitisk forvirring

Hvem vil egentlig ha en europeisk utenrikspolitikk? Striden rundt utnevnelsen av Herman Van Rompuy og Catherine Ashton som EUs første permanente president og EUs utenriksminister i november, viser at medlemslandene ønsker å beholde kontrollen over EUs felles utenrikspolitikk. Samtidig utsetter den forvirrende Lisboa-traktaten nødvendige avklaringer til uvisse framtidige forhandlinger.

Default thumbnail

Ukraina på vei tilbake i den russiske folden

Etter å ha blitt hardt rammet av finanskrisen fikk Ukraina nylig nok et kriselån på to milliarder euro fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Myndighetene frykter de ikke vil være i stand til å utbetale pensjoner og lønninger til offentlig ansatte. Derfor inngikk Ukraina like før årsskiftet en ny og mer innbringende avtale med Russland om oljetransport, men farene for en ny «gasskrig» er ikke over i forkant av presidentvalget 17. januar.

Default thumbnail

EU uten mål og mening på Balkan

Flere land i det tidligere Jugoslavia sto klare til å bli med i EU etter at Slovenia ble med i 2004. 14. oktober i år anbefalte Europakommisjonen å innlede forhandlinger med Makedonia, og at forhandlingene med Kroatia bør sluttføres innen sommeren 2010. Et spill for galleriet eller et ærlig ønske om å få utvidelsesprosessen på Balkan tilbake på sporet?

Default thumbnail

Utslettelsen av DDR

Det er tjue år siden Berlinmuren falt, tjue år siden Deutsche Demokratische Republik (DDR) imploderte. Har det i disse tjue årene pågått en «ettermælets kalde krig» i Berlin? Fylles enkelte historiske hull, for at andre skal legges åpne? Le Monde diplomatique har besøkt restene av DDR.

Default thumbnail

Mangler Europa en strategi?

Den europeiske militær-intellektuelle verden lider under NATOs virkelighetsforståelse. Europa har få instanser som er i stand til å sette dagsorden i refleksjonen rundt verdens konflikter og maktforhold. Dermed overlates den strategiske tenkningen ofte til amerikanske tenketanker.

Default thumbnail

Den danske tvilen

Danskene tviler. Den berømte «flexicurity» har gradvis endret seg til mer fleksibilitet og mindre sikkerhet. Med den økonomiske krisen har etterkrigstidens likhetskonsensus begynt å slå sprekker. Høyresiden får gjennomslag for stadig mer restriktive tiltak mot innvandrerne. Og middelklassen klamrer seg til skatteletter og murrer mot å «betale» for de fattigste. Vil Danmark gi nådestøtet til den lovpriste nordiske modellen?

Default thumbnail

Den spanske lånekarusellen

Den spanske «mursteinsfeberen» er over. I kjølvannet etterlater den seg spøkelsesbyer, skoger av uvirksomme heisekraner og flere hundre tusen arbeidsledige. Le Monde diplomatique har besøkt et forgjeldet Madrid, der lånetakerne står forsvarsløse overfor grådige banker.

Default thumbnail

Arven etter Haider

9. mai angrep østerrikske nynazister overlevende fra Mauthausen, som var kommet for å minnes frigjøringen av Østerrikes største konsentrasjonsleir. Hva har gått galt i Østerrike?

Default thumbnail

Motorvei mot «Stor-Albania»

«Hvis vi må, så selger vi smykkene til konene våre for å ferdigstille denne motorveien,» har den albanske statsministeren Sali Berisha erklært. De beregnede kostnadene for forbindelsen Tirana-Pristina har allerede overskredet én milliard euro. Gigantprosjektet skal forbedre de økonomiske relasjonene mellom Albania og Kosovo. Men dreier det seg også om å komme et skritt nærmere «Stor-Albania»?

Default thumbnail

Håpet er det siste som dør

Den såkalte finanskrisen rammer forskjellig verden over, alt etter graden av sosiale sikkerhetsnett og statlig kontroll. I månedene som kommer vil Le Monde diplomatique undersøke krisens realitet i en gjennomsnittlig by i Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika. Først ut er denne reportasjen fra byen Kherson i et Ukraina som allerede før finanskrisen led under en mislykket privatisering av landets industri.

Default thumbnail

En skanse mot sosialismen?

«Dere drømmer om et forent, autonomt og sosialistisk Europa. Men hvis kontinentet avslår beskyttelse fra USA, vil det fatalt falle i hendene på Stalin», sier en av hovedpersonene i Simone de Beauvoirs Mandarinene og minner oss om at den kalde krigen var drivkraften bak det europeiske prosjekt.

Default thumbnail

Globaliseringens ende, Europas begynnelse?

Valget til nytt Europaparlament 7. juni skjer samtidig som unionens juridiske pilarer vakler under presset fra den økonomiske krisen. Er den institusjonelle og økonomiske krisen en anledning til å radikalt revurdere det europeiske prosjektet?

Default thumbnail

Erkebiskop Marx’ bekymringer

Med sin eksportrettede økonomi er Tyskland hardt rammet av den pågående økonomiske krisen. Samtidig slår en rekke skandaler innover det tyske næringslivet – skatteunndragelser, ekstravagante bonuser, korrupsjon – som har gitt grobunn for en ny og moraliserende Marx.

Default thumbnail

Et maktesløst Europaparlament?

Europaparlamentet har lenge slitt med et image som en maktesløs instans i det store EU-systemet. Men parlamentets motstand i høst mot en avgjørelse i EF-domstolen som legaliserer sosial dumping, har fått mange til å se på parlamentet som et håp for et «sosialt EU». Et grundigere blikk på striden om parlamentets motstand mot EU-dommernes liberalistiske traktatfortolkning avslører imidlertid snarere sprekker i EU-konstruksjonen enn utsikter til et mer sosialt og demokratisk EU.

1 9 10 11 12 13 15