
Den europeiske venstresiden er enige om at EU-traktatene er et hinder for progressiv politikk. Men mye kan allerede gjøres innenfor dagens regelverk, mener Yanis Varoufakis, tidligere finansminister i Hellas og medstifter av den transnasjonale Bevegelsen for demokrati i Europa 2025 (DiEM25).
EU går nå mot et skjebnevalg tjue år etter at euroen ble innført. Hvis EU-fiendtlige partier vinner fram i det kommende EU-valget, lover det ikke godt for det europeiske prosjektets framtid.
Siden 8. desember har mange tusen serbere hver uke demonstrert mot president Aleksandar Vučić. I Albania utfordrer studenter Edi Ramas sosialdemokratiske regjering.
Orbán presenterer seg som folkets forsvarer overfor nyliberalismen, IMF og Verdensbanken, men har samtidig jobbet hardt for å svekke arbeidstakernes lovfestede rettigheter og marginalisere fagforeningene.
De franske myndighetenes beslutning bryter regelen om at Frankrike anerkjenner stater, ikke regjeringer. Med beslutningen oppmuntrer Emmanuel Macron også USAs pyromane politikk.
Den sosiale avstanden mellom Macrons regjering og franskmenn flest er en sentral bakgrunn for opprøret i Frankrike. Regjeringen inneholder påfallende mange millionærer med bakgrunn som lobbyister og næringslivsledere.
Et gruveprosjekt i Armenia viser at danske pensjonssparere og skattebetalere finansierer aktiviteter med katastrofale helse- og miljøkonsekvenser.
Uten EUs nyliberale traktater kan Labour få handlingsrom for sin nye politikk. Vil Labour gripe anledningen?
President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.
Etter fire tiår med nyliberalisme og stadige kutt i sosial- og helsebudsjettene er Nordvest-England på vei tilbake til fattigdommen George Orwell beskrev på 1930-tallet.
Med «de gule vestene» har en selvsikker regjering, som framstiller seg som et forbilde for hele Europa blitt tvunget til å gi etter for krav fra samfunnsgrupper som inntil nå sjelden har gått sammen og protestert.
«De gule vestene» nekter all organisering, hevdes det. I virkeligheten har det vært mange famlende forsøk på å finne en måte å organisere protestbevegelsen på. Le Monde diplomatique har fulgt bevegelsen i det sørfranske departementet Ardèche.
Macron-regjeringen ville bruke miljøavgifter til å kompensere for redusert arbeidsgiveravgift, men som et tegn på kollektiv intelligens gikk «de gule vestene» ikke med på å sette klimakamp opp mot sosial rettferdighet.
Det finnes utallige grunner for franskmennene til å gjøre opprør: politiske skandaler med underslag og skattesvindel, kutt i offentlige tjenester og gavepakker til de rike. Det store spørsmålet er hvorfor det skjedde akkurat nå?
«De gule vestene» har tatt Frankrike på senga. Protesten mot økt drivstoffavgift har brakt for dagen en følelse av urettferdig beskatning som har ulmet i lang tid hos lavtlønte.
Brexit har splittet et parti som har bygd hele sin eksistens på indre splid. David Cameron gamblet på en folkeavstemning han tapte, mens etterfølgeren Theresa May synes fortapt i dagens politiske landskap.
Etter den kalde krigen så russerne for seg et forsont Europa med en felles sikkerhetsorganisasjon. I stedet fikk de NATO på dørterskelen.
To år etter brexit-avstemningen og seks måneder før et endelig utfall ingen kan forutsi, har lite endret seg i de walisiske dalene der man i håpløshet stemte for å forlate unionen.
Mislykket narkoforbud har fått en rekke land – som Canada nå i oktober – til å legalisere bruk og salg av cannabis. Siden 90-tallet har Sveits også inkludert heroin. Legaliseringen blir nå støttet av narkomane, leger, befolkningen – og politiet.
Foran valget i Sverige 9. september har Sverigedemokraternas oppsving fortrengt debatten om velferdsstatens framtid. I fire år har Socialdemokraterna ledet en mindretallsregjering som ikke har klart å stagge velferdsprofitørene i skolevesenet, på bekostning av lærerne og elevene.
Hva vet vi om radikalisering av ungdom? En analyse av sakene som har vært innom fransk rettsvesen viser at nederlag på skolen, sosiale medier, ønske om å provosere, seksualitet og religion kan tippe ungdommer i
voldelig retning.
Handlekraftige stater reddet bankene i 2008 på bekostning av vanlige borgere. Sjokkbølgen etter finanskrisen og de dårlige løsningene har brakt det liberale demokratiet mot kanten av stupet i en oppkonstruert konflikt mellom liberalisme og populisme.
Det svenske helsevesenet og utdanningssektoren ble privatisert først da de borgerlige kom til makten i 1991, etter seksti år med sosialdemokratisk regjering, men det var venstresiden som beredte grunnen. Fra slutten av 1980-tallet hadde regjeringen blitt stadig mer påvirket av new public management og innført metoder og praksiser fra privat næringsliv i den offentlige administrasjonen og desentralisert den. I 1989 overførte sosialdemokraten Göran Persson, utdanningsminister fra 1989 til 1991, ansvaret for skolene til kommunene. Landets 290 kommuner overtok dermed oppgaven med å tildele midler og holde oppsyn med skolene. På tross av store streiker mistet lærerne sin status som statsansatte og ble kommunalt ansatte, mens det ble opp til den enkelte skole å ansette dem. Skolverket ble opprettet for å utarbeide nasjonale læreplaner, eksamensoppgaver og generell statistikk, samtidig ble flere statlige reguleringer, som størrelsen på skolene eller ekstramidler til skoler i prioriterte områder, fjernet. De grønnes unnskyldning På 1980-tallet ble «valgfrihet» mye debattert i mediene. Peje Emilsson fra Moderaterna var sjef for PR-byrået Kreab som lagde meningsmålinger om spørsmålet og drev kampanjer for friskolene. I oktober 1991 ble hans nære venn Carl Bildt statsminister, og året etter fikk Bildts borgerlige koalisjonsregjering vedtatt Friskolreformen og fjernet skolekretsene. Emilsson, som i dag anses som arkitekten bak reformen, startet i 1999 selskapet Kunskapsskolan. Da Socialdemokraterna kom tilbake til makten høsten 1994 innskrenket de friskolenes frihet, men reverserte ikke reformen. Stykkprisfinansieringen for friskolene ble også økt fra 85 prosent av summen i det offentlige skolevesenet til 100 prosent med støtte fra Persson, som da var finansminister og senere statsminister fra 1996 til 2006. Selv om mange av skolene blir drevet av ideelle organisasjoner og stiftelser har det blitt stadig flere kommersielle friskoler og flere store utdanningskonsern vokste fram på denne tiden. I 2011 endret utdanningsminister Jan Björklund (Liberalerna) læreplanen og utvidet skolens formål til «å bidra til at elevene utvikler kunnskaper og tilnærminger som fremmer entreprenørskap, næringsvirksomhet og innovasjonstenkning». Samme år slo en rapport fra den innflytelsesrike næringslivstenketanken SNS fast at privatiseringen verken hadde gjort skolen bedre eller mer effektiv. Rapporten skapte mye oppstyr. Tenketankens leder Anders Vredin forsøkte å så tvil om rapporten og nektet forskningssjef Laura Hartman å uttale seg til mediene. Da sa hun og en annen forsker opp i protest. Vredin unnskyldte seg så for sin handling før han selv måtte gå av. I 2012 slo dårlige PISA-resultater ned som et lyn. Sveriges Utbildningsradio (UR) laget en serie kalt «Världens bästa skitskola». Debatten endte med opprettelsen av en skolekommisjon og unnskyldning fra De Grønne, som hadde vært ivrige forsvarere av friskolereformen. Saab, Volvo og kunnskap I 2013 gikk selskapet JB Education, eid av det danske risikokapitalfondet Axcel, konkurs og stengte portene for 11 000 elever og 1600 ansatte. Profitt i de statsstøttede friskolene ble et sentralt tema i valget i 2014. Men bare Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna ville forby private selskaper å ta utbytte fra velferdstjenester som får direkte statsstøtte. Socialdemokraterna og det borgerlige samarbeidet Alliansen var imot. Etter valget gikk Vänsterpartiet med på å bli støtteparti for mindretallsregjeringen til Socialdemokraterna og Miljöpartiet, på betingelse at de reverserte privatiseringene. Vänsterpartiet måtte vente helt til valgkampen i år før Socialdemokraternas sivilminister Ardalan Shekarabi endelig foreslo å sette et tak på hvor mye profitt disse selskapene kunne ta ut. Men han var ikke interessert i å gjøre slutt på kommersialiseringen av
Norges høyteknologiske oppdrettsnæring skaper få arbeidsplasser, men enorm profitt og store potensielle miljøproblemer.