Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Diktatorens beste venn
Hesterasen akhal-teke gir et sjeldent innblikk i et lukket land med en hestegal diktator.
Noen stemmer, andre jukser
Nytten av presidentvalget i Mexico neste år er tvilsom for mange meksikanere. Tidligere valg har vært gjennomsyret av fusk, noe som spesielt har rammet venstrekandidaten Andrés Manuel López Obrador.
Hushjelpene gjør opprør
Millioner av hushjelper fra fattige provinser hjelper den indiske middelklassen i deres drøm om en vestlig livstil. I sommer gjorde de opprør.
Det perfekte diktatur
Meksikanske medier har i hundre år vært et propagandaverktøy for landets dominerende parti. Det lovet «tv-presidenten» Peña Nieto å endre på i 2012. Men lite har skjedd siden.
Kommunistpanikk i belgisk politikk
I sommer ble det venstreradikale Arbeiderpartiet (PTB/PvdA) Vallonias største parti i en meningsmåling. Det har skapt full panikk i belgisk politikk.
Krisen i Catalonia oppsto i Madrid
Lederne i Barcelona og Madrid er dypt uenige om Catalonias status, men er like ivrige etter å dekke over korrupsjonsskandalene som har skapt krisen.
Pokerfjes som styringsmåte
Etter at de overtok nøkkelpostene i regjeringen har de flamske nasjonalistene i all stillhet dempet sin upopulære kampsak om å dele opp Belgia. I stedet forsøker de å bygge ned staten fra innsiden.
En idé, en business
Richard Florida har klart å gjøre store penger på suksessen til boka The Rise of the Creative Class for femten år siden. Mediene har gjort ham til ekspert og han dukker stadig opp på tv og i artikler i New York Times, Wall Street Journal, Financial Times, USA Today, The Atlantic og Time Magazine – som mener at professoren har en av de 140 mest innflytelsesrike Twitter-kontoene i verden. Økonomen har startet sitt eget konsulentselskap, Creative Class Group, med en imponerende kundeliste. Her finner vi en rekke byer som Memphis, San Diego, Tampa, Rochester, Des Moines, El Paso, Milwaukee, Austin, Baltimore, Detroit, Cleveland, Toronto, Montreal, Vancouver, Dublin, Pamplona, Brisbane, Cape Town og Jerusalem. Museer, stiftelser og universiteter er også kunder, i tillegg til FN, det amerikanske arbeidsdepartementet og forumet Global City i Abu Dhabi. Florida jobber også med private selskaper. Han har gitt råd til spritselskapet Bacardi om hvordan det skal nå fram til den «kreative klassen», og Air Canada som ønsket å selge inn Canada som et «dynamisk» land. Også Cirque du Soleil har rådført seg med professoren for å vite hvilke amerikanske byer de skulle sette opp forestillinger i. Andre kunder er BMW, Converse, Absolut Vodka, hotellkjeden Le Méridien, Google og Microsoft. I tillegg til konsulentrapportene selger Richard Florida også foredrag. På nettsiden sine reklamerer Creative Class Group for foredrag for eiendomsutviklere som leter etter det ideelle stedet for å «maksimere avkastningen». Et annet handler om «talentkrigen» og hvordan bedriftsledere og personaldirektører kan «tiltrekke seg og holde på talenter». Foredraget om «markedsføring for den kreative klassen» lover å legge i detalj ut om profilen til denne forbrukergruppen. «Florida har mange år med data om hvem de er, hvor de er, hva de leser, hva de kjøper og hva som ligger bak beslutningene deres», understreker nettsiden. I et annet foredrag foreslår han løsninger for å «forvandle mangfold til merverdi». Og prisen på foredragene? 30 000–40 000 dollar stykket. Oversatt av redaksjonen Benoît Bréville, i Seattle for Le Monde diplomatique.
Revolusjonens århundre
Revolusjonen i Russland formet forrige århundre. Og nesten tretti år etter Sovjetunionens kollaps er spøkelsene tilbake
Med, for eller mot folket
Bolsjevikene gjorde den russiske arbeiderklassen til en spydspiss for revolusjonen, men interesserte seg ikke for den overveldende majoriteten i Det russiske riket i 1917: bøndene.
Den store omveltningen
Slik vokste den russiske revolusjonen frem.
Da de revolusjonære tvilte
Var bolsjevikenes prosjekt iboende autoritært eller gjorde omstendighetene at det sporet av? Spørsmålet ble mye diskutert mens Lenin ennå levde.
Da verdensrevolusjonen møtte realpolitikken
I sitt første tiår revurderte Sovjetunionen stadig sin utenrikspolitikk, revet mellom ambisjonen om å spre revolusjonen og behovet for å sikre makten i hjemlandet.
Masseutdannelse
200 000 lærere lærte fem millioner mennesker å lese og skrive i 1921, og sju millioner innen 1922 var over.
Pengene bestemmer
Amerikanske nyhetsmedier har blitt svært mangfoldige de siste årene, i både sjangre og formater. Men en desperat jakt på inntekter truer med å skape en ekstrem ensretting.
Rikdomsfellen
Sosial ulikhet er blitt en eksplosiv politisk sak i USA. Men ulikhetsretorikken retter seg ofte mot den ene prosenten på toppen, som om de 99 prosentene på «bunnen» alle er i samme situasjon.
Uviss rettferdighet for Syrias krigsofre
Utsiktene til en varig fred i Syria virker like langt unna som straff for forbrytelsene som er begått i den seks år lange krigen. Det forsøker land, organisasjoner og privatpersoner å gjøre noe med.
Portugals helomvending
To år etter at venstresiden kom til makten er de fleste europeiske landene overrasket – og litt misunnelige – på den økonomiske utviklingen i Portugal.
Afrikas landbruk truet av frihandel
For første gang på ti år blir det ikke mindre sult i verden, ifølge FNs matvareprogram. Katastrofen skyldes delvis klimaendringer og konflikter. Nye frihandelsavtaler som lover eksportvekst til regioner som importerer store mengder mat vil ikke gjøre situasjonen bedre.
Slik overlever bøndene
I 2015 ga FN seg den ambisiøse oppgaven å utrydde sult og feilernæring innen 2030. Men matusikkerheten brer om seg.
Hvordan takle Asias Dr. Strangelove
Trump truer med fullstendig utslettelse, mens Russland, Kina og Sør-Korea vil ha dialog på vilkår av at Nord-Korea stanser atomprogrammet sitt. Ingenting tyder på at noen av tilnærmingene vil gjøre Koreahalvøya fri for atomvåpen.
Arbeiderseier hos Volkswagen
«Vi vil ikke lenger være slaver for vestlige selskaper.»
En utopi midt i det syriske kaoset
Kurderne er spydspissen i slaget om Raqqa, Den islamske stats bastion i Syria. Samtidig forsøker de å etablere et unikt politisk prosjekt i et Midtøsten dominert av stormaktsspill.
En uunnværlig styrke
Om borgerkrigen i Syria skiftet kurs da Russland involverte seg militært i september 2015, har også de kurdiske styrkene og deres allierte i Syrias demokratiske styrker (SDF) spilt en sentral rolle i å presse tilbake Den islamske stat (IS). Da USA i begynnelsen av juli annonserte at de ville stanse hjelpen til opprørsmilitsene, bekreftet det en kjensgjerning som har blitt stadig mer åpenbar siden slaget om Kobane i 2014: De vestlige bombeangrepene mot jihadistene er ikke effektiv uten en styrke på bakken og bare SDF er i stand til å fylle denne rollen. Med russisk luftstøtte og hjelp fra utenlandske