Ukraina er mer splittet enn noen sinne. Troppeoppbygging på begge sider skaper frykt for at kampene skal blusse opp igjen i Donbass. De ukrainske myndighetene har stanset alle pengeoverføringer til de to «opprørsrepublikkene» i øst. Pengene renner ut og institusjonene kollapser, mens vinteren allerede har startet.
Låneboble i Sør-Afrika. Den nye svarte middelklassens forbruksønsker har skapt et overopphetet marked for lån uten sikkerhet og ført landet inn i en farlig spekulativ boble. Samtidig blir samfunnet stadig mer preget av sosiale ulikheter.
Etter at politiet sendte 43 studenter til et narkokartell for å bli drept, har raseriet økt blant meksikanerne. Politikerne sitter så dypt i lomma på kartellene, at landet er blitt økonomisk avhengig av narkopengene.
I havnebyen Lázaro Cárdenas på den meksikanske vestkysten, klarte narkokartellet Tempelridderne å ta fullstendig over havna og gruvedriften. Hæren måtte gripe inn for å få dem bort.
Det «frie marked» er en illusjon. Markedsideologien er bare et skalkeskjul for å flytte offentlige verdier over i private lommer på samfunnets bekostning.
Amerikanske politikere har i lang tid ment at frivillige og veldedige organisasjoner er bedre enn offentlige sosiale tjenester, eller i det minste billigere. Rike givere får mye oppmerksomhet, men fortsatt er det staten som i stor grad finansierer veldedigheten.
En amerikansk domstol har dømt Argentina til å betale 1,3 milliarder til spekulasjonsfond. Dommen viser behovet for en internasjonal gjeldsforhandlingsmekanisme for stater.
Det er umulig å ta feil, vi ser nå en relansering av «krigen mot terror» i Midtøsten, i rett linje fra korstoget George W. Bush startet etter angrepene 11. september 2001.
Uroen i Kenya skyldes ikke bare somaliske terrorister. Under overflaten ulmer konflikter om jord og stammetilhørighet, som går tilbake til ressursfordelingen etter kolonitiden.
24. juni erklærte Korsikas nasjonale frigjøringsfront (FLNC) at de legger ned våpnene og vil bli en lovlig organisasjon. Dermed er det slutt på væpnede kamper i Vest-Europa, etter at også IRA og ETA har gått samme vei.
Den britiske venstresiden har seg selv å takke for høyrepopulistene i Ukips oppslutning. Innvandrerne har blitt syndebukkene for problemene befolkningen kjenner på kroppen.
Karismatiske personligheter kan sikre partiene mange stemmer i valgsystemet i Brasil. Dermed får evangeliske kirkesamfunn stadig mer innflytelse i politikken.
Et moment mangler i analysen av hvorfor den arabiske våren har endt i tragedie: Den økonomiske hjelpen G8-landene lovet, men aldri ga.
Flere hundre tusen hongkongere demonstrerer i gatene og har sperret finansdistriktet Central med krav om allmenn stemmerett. De kinesiske lederne godtar det, men kun hvis de får velge kandidatene.
Uenighet om Irans atomprogram og krigen i Syria til tross: Israel og Russland blir stadig bedre venner i et politisk landskap preget av USAs svekkede innflytelse.
Mens sosialistregjeringen til François Hollande sliter med tidenes laveste oppslutning, drømmer høyreradikale Front National om å bli Frankrikes bondeparti. Men innvandringsskepsis lar seg ikke forene med ønsket om billig utenlandsk arbeidskraft.
18. september går skottene til urnene for å bestemme om de vil forlate sin partner gjennom 307 år – eller forbli i en ulykkelig, men forutsigbar union. En måned før avstemningen er det mange skotter som ikke har bestemt seg, og resultatet ligger dermed i de ubesluttsommes hender.
Den islamske stats raske erobringer i Syria og Irak har overrasket en hel verden. Jihadistbevegelsens militære suksess henger mer sammen med de falleferdige statene i Midtøsten og USAs strategi enn bevegelsens ufordøyde ideologi og militære evner.
Fortsette «revolusjonen» eller slåss mot separatistene? De nye makthaverne i Kiev forsøker å omdirigere protestene mot de korrupte institusjonene til en patriotisk krig mot separatistene i øst og Russland. Men noen «patrioter» har ikke gitt opp kampen.
Flere israelske soldater har det siste tiåret forsøkt å fortelle hva som egentlig skjer i de okkuperte territoriene. Snarere enn å beskytte Israels sikkerhet, dreier det seg om å kontrollere stadig mer av det palestinske området, sier israelske Avihai Stollar fra veteranorganisasjonen Breaking the Silence.
I store deler av Palestina er lokalbefolkningens tilgang til vann, varer og skolegang fullstendig kontrollert av okkupasjonsmakten. Palestinerne fordrives gradvis, fordi okkupanten ønsker å skape et Israel «fra elva til havet».
Gaza tok imot 200 000 palestinske flyktninger fordrevet av Israel i 1948. Under elendige levekår vokste det her fram en politisk bevissthet og motstandsvilje, som Israel i over 60 år har prøvd å kvele med ekstrem brutalitet.
Drapet på Gaddafi i 2011 endte hans despotiske regime, men de vestlige luftangrepene skapte dagens kaos i Libya og landene rundt Sahara. Katastrofen kunne vært unngått om Vesten hadde gitt Den afrikanske unions fredsforslag en sjanse, skriver Jean Ping, tidligere kommisjonspresident i Den afrikanske union.
En ny aktør i den globale vinindustrien. Det drikkes mer rødvin i Kina enn i noe annet land. Både kinesiske myndigheter og utenlandske selskaper satser stort på kinesiske vinmarker.
