Regjeringene i Ukraina og Moldova drømmer om Vesten, men en liten utbryterrepublikk mellom dem deler slett ikke deres ambisjoner. Transnistria viser Russlands foretrukne strategi for å hindre EUs og NATOs ekspansjon østover.
Den saudiarabiske wahhabismen og Det muslimske brorskap er ideologiske motstandere, men i likhet med deres felles avlegger, jihadismen, får de stadig større oppslutning.
På tross av to avtaler pågår det ennå kamper mellom ukrainske styrker og prorussiske separatister. Etter et år med kollaps har verken regjeringen i Kiev eller opprørerne nådd noen av målene sine.
Den greske gjelden er har de siste seks årene økt med femti prosent på tross av en drakonisk innstrammingspolitikk. Historien viser at det finnes langt mer bærekraftige og fornuftige måter å løse gjeldsproblemer på.
Greske medier har tidligere hatt tette bånd til landets elite og kritisert Syriza, men stilnet da partiet kom til makten. Syriza foreslår en ny regulering av mediesektoren som kan endre hele bransjen.
Regjeringen i Kiev har mistet tilgangen til kullreservene i Donbas og Gazprom truer med å strupe gassforsyningene. Derfor satser landet alt på atomenergi. Men atomreaktorene fra sovjettiden er avhengige av brensel fra Russland.
Varemangelen viser at Venezuela er i dyp økonomisk krise. En krise knyttet til et korrupt valutasystem som strekker seg helt tilbake til 1980-tallet.
Statsminister Netanyahu har skrevet ut nyvalg 17. mars i håp om å sikre sin posisjon. Han kan raskt gå på et nederlag, men ingenting tyder på at det vil føre til noen kursendring i israelsk politikk.
En avtale om det iranske atomprogrammet kan tine opp forholdet mellom USA og Iran. Men begge har vansker med å legge bak seg fortidens svik og ydmykelser.
Etter annekteringen av Krim, de påfølgende sanksjonene og fallet i olje- og gassprisen, har den russiske rubelen stupt. Valutakrisen ripper opp i sårene fra 1990-tallet og avslører gamle strukturelle problemer.
Kull er fremdeles den viktigste energikilden i USA. Minst fem hundre fjell og tre tusen kilometer med elv har forsvunnet for å forsyne amerikanerne med strøm. Gruvearbeiderne er skviset mellom gode lønninger, ekstreme miljøødeleggelser og store helseplager.
Problemer knyttet til innvandrere tolkes sjelden med andre faktorer enn kulturell bakgrunn. Men sosiale og økonomiske dimensjoner hører også med i analysen.
Nå som det første sjokket etter attentatene er gått over, er det på tide å tenke grundig gjennom politikken mot radikalisering.
For å forstå hva som fører til radikalisering bør vi skifte fokus fra hvorfor til hvordan.
Antisemittiske holdninger er relativt marginale i Frankrike, men det begås stadig flere antisemittiske handlinger. Samtidig er franske jøder den klart mest aksepterte minoriteten i dagens Frankrike.
Etter attentatene i Paris har franske medier insistert på å dele befolkningen i «Charlie» eller «ikke Charlie». Nåde dem som stiller det ubehagelige spørsmålet om en dobbeltmoralsk ytringsfrihet.
Det er på tide å hente fram igjen idétradisjonen som ligger til grunn for demokratiet og den sekulære staten.
Arbeidsledigheten er høy og mulighetene få for innvandrerungdom i forstedene. Wissem og Nabil er sønner av algeriske arbeidere og vokste opp i samme nabolag. Etter en småkriminell ungdomstid har den ene viet seg til religionen, den andre til fagforeningsarbeid.
USA er blitt den fallende supermakten det britiske imperiet var rundt 1900, og den globale situasjonen er like eksplosiv. Hvis vi ikke stopper nå, går vi mot katastrofe, mener Slavoj Zizek.
Boko Haram forsøker å etablere seg nord i Kamerun. Mye tyder på at terrororganisasjonen har støttespillere lokalt, både på toppen og hos forsømte befolkningsgrupper.
17. desember annonserte Obama at han vil åpne en ambassade i Havanna. Embargoen som i 52 år har kvalt øyas økonomi, kan dermed gå mot slutten.
Ny politisk kraft i Spania. Podemos har overgått alle forventninger. Suksessen skyldes en strategi om å snakke så folk forstår. I år kan partiet bli valgvinner.
Ukraina er mer splittet enn noen sinne. Troppeoppbygging på begge sider skaper frykt for at kampene skal blusse opp igjen i Donbass. De ukrainske myndighetene har stanset alle pengeoverføringer til de to «opprørsrepublikkene» i øst. Pengene renner ut og institusjonene kollapser, mens vinteren allerede har startet.
