Den argentinske journalist José Natanson har taget pulsen på de sidste par års mere eller mindre venstredrejede regeringer i Sydamerika. Hvad ligger der bag, kan de overholde fremover, hvorfor har de til forskel fra den tidligere venstrefløj styr på statsfinanserne? Natansons La nueva izquierda (Det nye venstre) er en roadbook, en rundrejse, til Argentina, Brasilien, Chile, Ecuador, Paraguay, Peru, Venezuela og Uruguay.
19. desember ble den antatte hjernen bak folkemordet i Rwanda, Theoneste Bagosora, dømt til livsvarig fengsel av Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda. Men de rwandiske myndighetene er ikke fornøyde før Frankrikes rolle i folkemordet blir klarlagt. Frankrike beskylder på sin side tutsiene for et «hevnfolkemord» mot hutuene.
20. november vedtok EUs medlemsland en «helsesjekk» av unionens felles landbrukspolitikk. Medlemslandene ble enige om en «modernisering», men i praksis er avtalen de kom fram til en nedbygging av fellespolitikken for verdens største landbruksmarked. Dette vil ha vidtrekkende konsekvenser for matvaresikkerheten, miljøet og bøndene i Sør.
Det begynte med en protest mot Berlusconis skole- og universitetsreformer, siden har protestene bredt om seg. «Onda anomala» samler nå opp mot 1,5 millioner italienere, og bærer i seg kimen til det første store sosiale opprøret mot systemet som ledet til den aktuelle, globale økonomiske krisen.
I fem tiår har CIAs «sjokkteam» sørget for å fremme amerikanske interesser, koste hva det koste vil. Fra Chile og Vietnam til Nicaragua, via statskupp, mord på ledere, våpen- og narkotikasmugling, har CIAs «sjokkteam» vært et av USAs hemmeligste og mest morderiske utenrikspolitiske instrument.
Bakenfor konflikten i Øst-Kongo foregår det et geopolitisk spill om regionens gruverikdom.
Arabiske medier kaller dem «Irak-veteranene»: De tusener av unge islamister som dro til Irak for å kjempe mot den amerikanske hæren. De fleste av disse krigerne var ikke politisk engasjert da de dro. Nå er de tilbake i sine hjemland i Midtøsten, Europa og Sentral-Asia, herdet gjennom krigshandlinger og fullastet av radikal islamsk ideologi.
Russland frir til den muslimske verden ved å framheve landets muslimske røtter. Moskva ser på seg selv som en naturlig bro mellom Vesten og den muslimske verden, og spiller på den generelle misnøyen med USAs ensidige utenrikspolitikk for å vinne en privilegert posisjon blant muslimene. Men kan Russland få en slik posisjon uten å gi det muslimske Tsjetsjenia selvstendighet?
I september i år ble det oppdaget en massegrav nær flyplassen i Dili med ofre fra den indonesiske okkupasjonen (1975–2002). Okkupasjonshæren fikk hjelp av politifolk, militære og øst-timoresiske militssoldater. Men styresmaktene har valgt forsoning framfor straff, noe som ofte faller befolkningen tungt for brystet. Særlig når stadig flere mistenker amnestiene for å være utslag av korrupsjon snarere enn et reelt ønske om forsoning.
Årets dokumentarfestival i København ønsket å rette fokus mot filippinsk film. Le Monde diplomatique møtte den filippinske regissøren Khavn de la Cruz for en samtale om den filippinske filmens særtrekk.
Mye tyder på at Obamas seier innebærer en betydelig kursendring i amerikansk politikk, slik Roosevelts seier i 1932 og Reagans i 1980 gjorde.
Kinesiske «lærlinger» har vist seg å være en gullgruve for japanske bedrifter. Når de tar inn kinesisk arbeidskraft på «lærlingvisum kan de betale langt mindre enn minstelønnen. På tross av at selv USAs kritiserer ordningen for som et mulig menneskerettighetsbrudd, virker det ikke som japanske politikere ønsker å fjerne den, særlig ikke nå som verden går inn i global resesjon.
Hvem styrer EUs utenrikspolitikk? EUs franske formannskap fikk Russland og Georgia til å gjenoppta dialogen 19. september, og partene skal etter planen møtes på nytt i midten av desember. Diskusjonene er en del av avtalen Frankrikes president Nicolas Sarkozy framforhandlet under krisen i august. Avtalen framstilles som en suksess for EU, men viser i virkeligheten tvetydighetene og begrensningene ved et EU-diplomati som fremdeles er avhengig av stormaktene i unionen.
Den argentinske forfatter Uki Goñi håber med hans reviderede udgave af The Real Odessa: Smuggling the Nazis to Perón´s Argentina på en kædereaktion, der får familier verden over til at træde frem med hemmeligheder om nazisternes krigsforbrydelser.
«Krigen» mot narkohandelen i Mexico har vært fullstendig feilslått, så feilslått at president Felipe Calderón nå går
inn for å legalisere visse stoffer. I 2006 ble hæren satt inn for å bekjempe kartellene uten at det har fått bukt med volden
som følger i narkoens kjølvann, snarere tvert imot: Så langt i 2008 har 3800 blitt ofre for narkohandelens brutale forretningslogikk.
Le Monde diplomatique har besøkt «narkodelstaten» Sinaloa, der det antas at 60 prosent av økonomien er knyttet til narkotika.
Wall Street, selve bildet på det amerikanske verdensherredømmet, er i ferd med å gå i oppløsning. Kina blir stadig mektigere, og i skyggen lurer India, som har fått nye stormaktsambisjoner i kjølvannet av et ekspansivt næringsliv. I Latin-Amerika viser sterke venstrebevegelser at Vesten på ingen måte er allmektig. Vil den pågående finanskrisen i Vesten bli stående igjen som selve symbolet på slutten på 500 år med vestlig verdensherredømme? Le Monde diplomatique ser nærmere på konturene av en ny verdensorden.
I september ble India i praksis anerkjent som atommakt. Under den kalde krigen sto India nærmere Sovjetunionen enn USA. Dette har endret seg etter murens fall, men India har på ingen måter underkastet seg USA.
Asia er historiens begynnelse, mens Europa er dens endepunkt,
hevdet Hegel på 1800-tallet. Endringene som er underveis tyder på at han tok grundig feil.
Mottok franske tjenestemenn returprovisjoner for salget av fregatter til Taiwan? Det franske samfunnet får kanskje aldri vite hva som egentlige skjedde i fregattskandalen, for rettsvesenet har nå henlagt saken. Men mye tyder på at korrupsjonen strekker seg langt inn i maktens korridorer.
Etter nærmere ti år med militærdiktatur står det nye pakistanske demokratiet overfor en rekke farer: Hver dag rapporteres det om drepte i stammeområdene, der sivile rammes av både afghansk og pakistansk Taliban, så vel som amerikanske droner. Vil den nyvalgte presidenten, Asif Ali Zardari, klare å sikre det parlamentariske demokratiet mot presset fra militante islamister og desperate amerikanere?
«En stor seier for FNs grunnleggende verdier!» kalte FNs generalsekretær Ban Ki-moon Nigerias fredelige tilbakeføring av Bakassi-halvøya til Kamerun 14. august i år. Men separatister og væpnede nigerianske bander motsetter seg tilbakeføringen og krever en deling av oljeressursene.
Det finnes forsatt kolonier igjen i verden. En av disse er den franske oversjøiske besittelsen Ny-Caledonia. Siden 1986 har området stått på FNs liste over områder som skal avkoloniseres, uten at det har påvirket Frankrike nevneverdig. Men i det siste har uavhengighetsspørsmålet blitt et brennhet politisk tema på den klassedelte øyagruppa i Stillehavet.
«Hvis alt går som det skal i 2008, vil NATO-troppene trekke seg ut i 2009,» sier en anonym Talibanleder til Le Monde diplomatique. Siden 2006 har et nytt Taliban blitt dannet av tidligere pakistanske soldater og frigjøringskjempere fra Kashmir og Sentral-Asia. Deres ekspertise begynner nå å merkes av NATO, som har undervurdert Talibans strategiske og taktiske endringer. I mai’juni var antallet drepte vestlige soldater i Afghanistan (70) for første gang høyere enn i Irak (52).
500 år etter Kina plutselig ga opp sin utforskning av verdenshavene går landet igjen inn for å bli en maritim stormakt.
