Kinas involuerte økonomi
Til tross for imponerende resultater henger en trussel over Kinas økonomiske system: «involusjon», en uhemmet konkurranse som skaper innovasjon, men presser ned priser og profitt til et uholdbart nivå.
Alt begynte i Biafra
Biafra-krigen blir regnet som startpunktet for moderne humanitært hjelpearbeid. Men hjelpen under krigen var svært tvetydig: Under Røde Kors-banneret ble det ikke bare fløyet inn mat og medisiner, det ble også gitt våpen og ammunisjon til ibo-separatistene.
Oppløsning av Bosnia-Hercegovina?
Mens Sarajevo feirer utleveringen av Radovan Karadzic til Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, øker spenningene innad i føderasjonen. Kosovos uavhengighet har gjenoppvekket frykten for at den «serbiske entiteten» (Republika Srpska) skal løsrive seg. Flere serbiske leder mener dette er en naturlig konsekvens av utviklingen i det tidligere Jugoslavia. I tillegg til at endemisk korrupsjon er i ferd med å smuldre opp føderasjonen, skaper også Dayton-avtalen fra 1995 problemer for landet.
Det splittede Bolivia
Morales vant tilbakekallingsvalget 10. august med stor margin. Men det gjorde også i utbryterguvernørene i sine departementer. Le Monde diplomatique har besøkt et urolig Bolivia.
Det utslettede Bolivia
I 1870 var Bolivia og England nær krig. Bolivia sin diktator, president Melgarejo, vart så rasande då ein britisk diplomat ba om å få varm sjokolade i staden for maisølet som presidenten hadde servert at han tvang mannen til å drikke eit enormt kar fullt av varm sjokolade, før han lot sine folk leie han rundt i gatene i La Paz sittande baklengs på eit esel. Då Dronning Victoria fekk høyre om korleis hennar mann hadde vorte behandla ville hun først gå til krig mot landet. Rådgjevarane hennar motsette seg dette, med argument om at Bolivia låg fysisk langt unna England sine strategiske interesser. Dronninga ba så om å få sjå eit kart, og da hun med eigne auge fekk stadfesta det rådgjevarane sa, tok ho og teikna eit stort kryss over Bolivia med dei nedlatande orda: «Bolivia no longer existsBolivia no longer existsBolivia no longer exists». Le Monde diplomatique er altså i kongeleg selskap, men denne gongen er det urfolk i Bolivia som vert «utsletta» med eit pennestrøk i artikkelen «Det splittede Bolivia». Artikkelen framstiller urfolk i Bolivia som dumme, lette å manipulera, tause, triste, likegyldige og «utslettede». «Fattige stakkarer»Artikkelen skildrar den andinske høgsletta (Altiplano) som ein grusom stad. Det vert ikkje trekt fram noko positivt, alt er einsidig negativt. Det er kaldt på høgsletta, men og vakkert. Fattigdomen er stor, men evna til å overleva er sterk. Innbyggjarane er av og til tause, men svært ofte hever dei stemma, anten det er i kamp for sine rettar, i ein heftig handel eller i søskenkrangel om oppvasken. Svært sjeldan er hendene tomme, men ber bøker, reiskapar, mat eller pengar. Eller ei øl eller eit glas maisøl. Bolivia si historie er ei historie om opprør og urfolk sin kamp for sine rettar, samstundes med undertrykking og ekskludering. Tupak Katari, Bartolina Sisa og Zarate Willka er berre nokre av dei mange fridomsheltane som kjempa for urfolk sine rettar i Bolivia. Det er breie lag av urfolksorganisasjonar som førte Evo Morales til presidentstolen, og det er dei som let han sitja. Det fortel ei anna historie enn den Le Monde diplomatique prøver å teikna av «triste, tause, utslettede» urfolk i Bolivia. 63 prosent av innbyggjarane i Bolivia definerer seg som tilhøyrande ei av dei 36 urfolksgruppene i landet. Le Monde diplomatique definerer dei som «fattige stakkarar». «Omvendt rasisme?»Le Monde reiser spørsmålet om dei sosiale tiltaka retta mot fattige i Bolivia er omvendt rasisme. Svaret er «Kanskje. Til en viss grad». At det finst rasistiske haldningar på dei fleste sider i Bolivia, er det lite tvil om. Det underlege er at Le Monde diplomatique «til ei viss grad» fører høgreeliten i Bolivia sin retorikk, der sosiale tiltak retta mot dei fattige i samfunnet er «omvendt rasisme». Heile artikkelen nyttar omgrep og skildringar som høyrer til den tradisjonelle rasismen, og som kler anekdoter om dronning Victoria betre enn Le Monde diplomatique anno 2008. Under koloniseringa av Latin-Amerika vart urfolk sett på som dyr, og då paven i 1537 prøvde å slå fast at indianarane hadde sjel vart han møtt med motstand. Heilt fram til revolusjonen i 1952 vart bolivianske urfolk nekta tilgang til dei viktigaste offentlege plassane. I artikkelen til Le Monde diplomatique vert urfolk i Bolivia skildra som svært ulike oss andre. Dei er «likegyldig til den manglende komforten og kulden» og vert
Haitis drøm om normalitet
I slutten av juli godkjente senatet i Port-au-Prince president René Prévals forslag om å utnevne Michèle Pierre-Louis til statsminister. Med bakgrunn fra den sosiale bevegelsen og støtte fra intellektuelle miljøer står hun sterkt, og betraktes som immun mot korrupsjon. Men den største utfordringen hennes vil imidlertid bli fattigdommen som rammer tre fjerdeler av befolkningen.
Slaver i paradis
Den lukrative sukkerindustrien i Den dominikanske republikk lokker mange haitiere til å krysse grensen ulovlig. Men på den andre siden venter tvangsarbeid og et diskriminerende og rasistisk samfunn, som gjør alt for å undertrykke arbeidsinnvandrerne.
Kypros eller Kibris, eller begge?
Mer enn fire år etter Kofi Annans mislykkede FN-planen, åpner de gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske lederne for å gjenoppta forhandlingene 3. september. Men på tross av deres erklærte mål om å bli enige om en føderasjon med de to områdene i løpet av våren 2009, kan den politiske krisen i Tyrkia undergrave anstrengelsene deres for å forene deres felles hjemland.
Palestinsk gjenoppbygging
Libanon ønsker å gjenoppbygge den palestinske flyktningleiren Nahr al-Bared, som i fjor ble pulverisert av den libanesiske hæren. Et forsøk på å få kontroll over leirene?
Midtøstens nye byer
Et femtentalls nye byer bygges for tiden i Golflandene. Og enda flere er under planlegging. Byene skal bøte på den enorme boligmangelen i regionen, og sørge for økonomisk diversifisering. Men miljøbelastningen vekker bekymringer i lokalbefolkningen, som på ingen måte er sikret at den vil nyte godt av boligbyggingen. Le Monde diplomatique har besøkt byggeplassene.
Argentinas medie-bårede konflikt
De sidste fem måneder har samtlige presserende politiske beslutninger i Argentina blevet paralyseret af en konflikt om eksportskatter på råvarer. Mediekarusellen har gjort sit til, at hvad der begyndte som et teknisk spørgsmål om procentdele for eksportafgifter er blevet til et mistillidsvotum for den unge Cristina-regering.
Myten om det jødiske folket
Israel presenterer seg som staten for alle verdens jøder, og ekskluderer dermed en fjerdedel av sine statsborgere. Segregasjonen er ideologisk begrunnet i en overbevisning om at alle jøder har en felles opprinnelse i landet som i dag huser Israel og Palestina. Men har denne identitetspolitikken noen som helst historisk forankring?
– Bli Bismarck, ikke Storbritannia!
Vil Fareed Zakarias Post-American World legge grunnlaget for Obamas utenrikspolitikk? Journalist og Newsweek-redaktør Zakaria, som i sin tid støttet Irak-krigen, forsøker i boken å se for seg konturene av en ny verden uten amerikansk imperialisme, men som fortsatt vil ledes av USA.
Prahavåren og åttetallet
Årstall som ender på åtte har en urovekkende virkning på tsjekkere. Flere ganger i landets historie har slike årstall huset hendelser som har fått dramatiske konsekvenser. I disse dager sitter mange tsjekkere og ser TV-dokumentarer om 8-tallene og frykter at 2008 også skal føye seg inn i rekken.
Verken stat eller barn!
Forfatterskapet til russisk-amerikanske Ayn Rand (1905–1982) er relativt ukjent i Europa. I ny og ne henviser kapitalsvermerske ungdomspolitikere og andre høyreutopister til henne, men uten den store folkelige appellen. I USA derimot selger bøkene til brutalkapitalismens største apologet fortsatt i bøtter og spann, og ifølge ryktene skal en av dem filmatiseres med Brad Pitt og Angelina Jolie i hovedrollene. Som en forsvarer av de mektige, hadde Rand stor innflytelse i maktens innerste sirkler–Ronald Reagan var en stor beundrer og Alan Greenspan var lenge enn av hennes nære venner. Men har hennes bøker noen som helst polemisk kraft utover den kommunistfryktende 50-tallskonsteksten de er skrevet i?
«Gruvefolket» gjør opprør
Innbyggerne i Redeyef fikk i begynnelsen av året nok av det kolonialistiske gruveselskapet CGP og de korrupte lokalmyndighetene. Et bemerkelsesverdig sammensveiset og tilsynelatende ukuelig opprør oppsto, som nå har blitt den kraftigste og den mest modne sosiale bevegelse i landets nyere historie. Protestbevegelsen har ennå ikke spredd seg, mye takket være statens tette grep om mediene, men mye kan endre seg før neste års presidentvalg.
Snart ruller togene i Laos
Det er det eneste landet i Asia uten jernbane. Det er fattig, mangler havadgang, og er ennå merket av flere tiår med krig. Likevel ønsker Laos å bli et regionalt trafikknutepunkt for handelen mellom Kina, Thailand og Vietnam. Derfor har det fryktløst igangsatt en rekke store byggeprosjekter. Vil Laos lykkes?
Bevis plantet mot FARC?
Var det kolombianske bombeangrepet mot FARC i Ecuador regissert av USA? 1. mars bombet kolombianske styrker en FARC-gruppe like over grensen til Ecuador. 23 ble drept, deriblant FARC-lederen Raul Reyes. På åstedet var all vegetasjon ødelagt, men kolombianske styrker meldte at de hadde funnet uskadd datautstyr som beviste at Venezuelas Chavez og Ecuadors Correa samarbeidet med FARC. Interpol har gått god for opplysningene, selv om en mengde filer har blitt endret i dagene etter at datautstyret ble funnet. Plantet kolombianerne bevis for å sverte Chavez og Correa? Og hvorfor godkjente Interpol bevisene uten å kunne stadfeste at utstyret faktisk ble funnet på åstedet, og at det ikke hadde blitt tuklet med?
ANCs fordreide nasjonalisme
Den nylige bølgen av fremmedfiendtlig vold i Sør-Afrika bryter det idylliske bildet av «regnbuenasjonen».
Laos høster krigens dødelige frukter
Endelig ser det ut som et internasjonalt forbud mot klasebomber kan bli en realitet. Men for noen land kommer forbudet så altfor sent. Tretti år etter den siste bomben ble sluppet over Laos under USAs hemmelige krig mot landet, blomstrer handelen med skrapmetall og udetonerte bomber. Skrapet er både et daglig irritasjonsmoment og en ressurs som utnyttes på tross av den enorme risikoen.
Kinas «konservative demokratisering»
Mens OL nærmer seg, øker de kinesiske myndighetene presset mot de sosiale bevegelsene i landet. Samtidig kommer protestene stadig oftere fra «innsiden», i takt med at partiboka gir færre fordeler, og at næringslivet vinner mer makt over partiet og det kinesiske samfunnet. Kommunistene har nå begynt å snakke om en «konservativ demokratisering», som skal bevare deres makt, men samtidig gi borgerne større politiske friheter. Ønsker kommunistene virkelig å demokratisere Kina eller bare «demokratisere» politikerklassen?
Reformer for de rike
De rike gis stadig flere skattefritak. Arvesølvet i form av offentlige tjenester doneres til private selskaper. Samtidig utsettes lønnsmottakerne for stadig mer utpressing: Jobb mer for mindre! I Frankrike har denne utvikling pågått i lang tid, men Sarkozy har bestemt seg for å sette opp farten.
Stadioner uten supportere
Idrett er ikke lenger allemannseie i USA. En ny segregering er i ferd med å organiseres på stadionene. De rike skilles fra de fattige, som fortrenges til de bakerste setene. Samtidig er det de vanlige skattebetalerne som må betale for at de rike kan boltre seg på nye stadioner spesiallaget for dem.
Den Andre på innsiden
Romfolket har blitt forfulgt siden de første ankom Europa på 1300-tallet, og selv nazistenes folkemord på dem ble fullstendig oversett ved Nürnbergprosessen. På Balkan ble de de første ofrene for oppstykkingen av Jugoslavia og jernteppets fall.
Servile rappere, opprørske rappere
Den franske kulturministeren skryter av den franske hiphop-kulturen. Har Sarkozys medsammensvorne tatt innover seg stemmene fra forstedene? På ingen måte. Kun de apolitiske trekkes fram, mens de samfunnskritiske må møte i retten. I motsetning til hva Sarkozy og co. sier, mangler ikke det franske forstadsopprøret stemmer.