Dr. Strangelove i Brussel
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
«Gruvefolket» gjør opprør
Innbyggerne i Redeyef fikk i begynnelsen av året nok av det kolonialistiske gruveselskapet CGP og de korrupte lokalmyndighetene. Et bemerkelsesverdig sammensveiset og tilsynelatende ukuelig opprør oppsto, som nå har blitt den kraftigste og den mest modne sosiale bevegelse i landets nyere historie. Protestbevegelsen har ennå ikke spredd seg, mye takket være statens tette grep om mediene, men mye kan endre seg før neste års presidentvalg.
Snart ruller togene i Laos
Det er det eneste landet i Asia uten jernbane. Det er fattig, mangler havadgang, og er ennå merket av flere tiår med krig. Likevel ønsker Laos å bli et regionalt trafikknutepunkt for handelen mellom Kina, Thailand og Vietnam. Derfor har det fryktløst igangsatt en rekke store byggeprosjekter. Vil Laos lykkes?
Bevis plantet mot FARC?
Var det kolombianske bombeangrepet mot FARC i Ecuador regissert av USA? 1. mars bombet kolombianske styrker en FARC-gruppe like over grensen til Ecuador. 23 ble drept, deriblant FARC-lederen Raul Reyes. På åstedet var all vegetasjon ødelagt, men kolombianske styrker meldte at de hadde funnet uskadd datautstyr som beviste at Venezuelas Chavez og Ecuadors Correa samarbeidet med FARC. Interpol har gått god for opplysningene, selv om en mengde filer har blitt endret i dagene etter at datautstyret ble funnet. Plantet kolombianerne bevis for å sverte Chavez og Correa? Og hvorfor godkjente Interpol bevisene uten å kunne stadfeste at utstyret faktisk ble funnet på åstedet, og at det ikke hadde blitt tuklet med?
ANCs fordreide nasjonalisme
Den nylige bølgen av fremmedfiendtlig vold i Sør-Afrika bryter det idylliske bildet av «regnbuenasjonen».
Laos høster krigens dødelige frukter
Endelig ser det ut som et internasjonalt forbud mot klasebomber kan bli en realitet. Men for noen land kommer forbudet så altfor sent. Tretti år etter den siste bomben ble sluppet over Laos under USAs hemmelige krig mot landet, blomstrer handelen med skrapmetall og udetonerte bomber. Skrapet er både et daglig irritasjonsmoment og en ressurs som utnyttes på tross av den enorme risikoen.
Kinas «konservative demokratisering»
Mens OL nærmer seg, øker de kinesiske myndighetene presset mot de sosiale bevegelsene i landet. Samtidig kommer protestene stadig oftere fra «innsiden», i takt med at partiboka gir færre fordeler, og at næringslivet vinner mer makt over partiet og det kinesiske samfunnet. Kommunistene har nå begynt å snakke om en «konservativ demokratisering», som skal bevare deres makt, men samtidig gi borgerne større politiske friheter. Ønsker kommunistene virkelig å demokratisere Kina eller bare «demokratisere» politikerklassen?
Reformer for de rike
De rike gis stadig flere skattefritak. Arvesølvet i form av offentlige tjenester doneres til private selskaper. Samtidig utsettes lønnsmottakerne for stadig mer utpressing: Jobb mer for mindre! I Frankrike har denne utvikling pågått i lang tid, men Sarkozy har bestemt seg for å sette opp farten.
Stadioner uten supportere
Idrett er ikke lenger allemannseie i USA. En ny segregering er i ferd med å organiseres på stadionene. De rike skilles fra de fattige, som fortrenges til de bakerste setene. Samtidig er det de vanlige skattebetalerne som må betale for at de rike kan boltre seg på nye stadioner spesiallaget for dem.
Den Andre på innsiden
Romfolket har blitt forfulgt siden de første ankom Europa på 1300-tallet, og selv nazistenes folkemord på dem ble fullstendig oversett ved Nürnbergprosessen. På Balkan ble de de første ofrene for oppstykkingen av Jugoslavia og jernteppets fall.
Servile rappere, opprørske rappere
Den franske kulturministeren skryter av den franske hiphop-kulturen. Har Sarkozys medsammensvorne tatt innover seg stemmene fra forstedene? På ingen måte. Kun de apolitiske trekkes fram, mens de samfunnskritiske må møte i retten. I motsetning til hva Sarkozy og co. sier, mangler ikke det franske forstadsopprøret stemmer.
Det forente Middelhav?
13. juli håper Sarkozy å stable på beina et historisk samarbeid mellom middelhavslandene. Sjansene for å lykkes er minimale. Siden antikken har ingen lykkes å overskride konfliktene som har herjet på havets forskjellige bredder. Israel-Palestina-konflikten, Tyrkias EU-ambisjoner, ulovlig innvandring–problemene står i kø. Likevel virker prosjekt mest fokusert på å sørge for fri sirkulasjon av kapital, og blokkere innbyggernes sirkulasjon. Hvordan skal Sarkozys prestisjeprosjekt kunne forene Middelhavet?
Spekulativt spill i Katanga
Prisstigningen på råvarer er i ferd med å endre maktforholdene i Afrika. Flere land har nå besluttet å reforhandle avtalene med de multinasjonale selskapene som i lang tid har fått gjøre som de vil på kontinentet. I tillegg har Kina for alvor kommet på banen. Dette får ressursrike Kongo nå erfare på godt og vondt. Gruvedistriktet Katanga overtas av multinasjonale selskaper som jager bort de gruvearbeiderne, samtidig har staten sørget for at gruveselskapene bidrar til å gjenoppbygge det krigsherjede landet.
Hizbollahs maktoppvisning
I mai sto Beirut nok en gang i flammer. Hizbollah tydde til makt som et «veto» mot regjeringens beslutning om å avvæpne organisasjonen. Igjen kom Hizbollah styrket ut av kamphandlingene. Mens Bush, til Israel, som under sin Midtøstenturné i mai på ny visste sin støtte, mistet enda mer terreng i «den tredje fronten i krigen mot terror». Er maktbalansen i ferd med å skifte fullstendig øst i Middelhavet?
Den evige bufferstat
Ukrainas skvis mellom Europa og Russland har blitt ytterligere forsterket av Polens inntreden i Schengen-området ved årsskiftet. Grensene mot vest er stengt, men EU trenger et stabilt Ukraina for å demme opp mot Russland. Er Ukraina dømt til evig status som bufferstat?
EUs sosiale dumping møter motstand
Etter kommunismens fall gjorde billig arbeidskraft de tidligere østblokklandene ettertraktet for vesteuropeiske bedrifter. Men nå virker det som den europeiske sosiale dumpingen har møtt veggen. I Romania har arbeiderne begynt å streike for å få anstendige lønninger, og trosser dermed de multinasjonale selskapenes trusler om videre utflytting.
Kolonialismens nye ham
Mens Frankrike og andre vestlige land kritiserer Tyrkia for å fornekte folkemordet på armenerne, erkjenner heller ikke Frankrike sin delaktighet i folkemordet i Rwanda. Dette er en verkebyll for flere franskmenn. Rwanda ligger mellom det franskspråklige Vest-Afrika og det engelskspråklige Øst-Afrika, og frykten for anglosaksisk dominans i Vest-Afrika drev franske myndigheter til en skruppelløs politikk da konfliktene red Rwanda som verst. Journalisten Patrick de Saint-Exupéry har bidratt til å få landets dystre rulleblad fram i lyset.
Lex Colombia
I de sydamerikanske medier er konspirationsteorierne mange i lyset af forårets optræk til krig mellem Colombia og Ecuador/Venezuela. Konflikten kan være et første tegn på en større og måske væbnet konflikt om Sydamerikas naturressourcer. Samtidig viser den også det første tegn på et nyt Sydamerika. Le Monde Diplomatique har set på USAs, Brasiliens og Colombias roller ifølge udvalgte medier.
Politisk instrumentalisering
Blir minoriteter gitt regjeringsposter for å legitimere undertrykkende politikk? I Frankrike ble Sarkozy hyllet for å ha gitt flere poster til personer med minoritetsbakgrunn, men dette er på ingen måte noe nytt i den gamle kolonimakten Frankrikes historie.
Uranets virkelige pris
Den globale klimatrusselen har på ny gjort uran til en ettertraktet råvare. Dette får nå innbyggerne i Niger erfare på godt og vondt, etter hvert som de fordrives fra forfedrenes land for å gi plass til gruveselskaper. Landet er verdens tredje største uraneksportør, men også et av verdens fattigste land, og har vært hardt rammet av repressive regimer og blodige opprør de siste 30 årene.
Grusomhetsfaktoren
En ny generasjon israelske historikere som ikke er belemret med fortidens synder, er nå i ferd med å avsløre mytene om «uavhengighetskrigen». 14. mai er det 60 år siden Israel erklærte seg selvstendig. 15. mai minnes palestinerne hendelsen som Yawm al-nakba, Katastrofedagen. Hva skjedde forut for og etter opprettelsen av staten Israel?
Lengselen etter en imaginær fortid
I august 2007 demonstrerte titusener i Jakarta for gjeninnføring av det islamske kalifatet. Bak disse kravene står Det islamske frigjøringspartiet. Partiet som i lang tid har hatt en heller laber oppslutning, har de siste årene fått en oppblomstring blant frustrerte arabere. Og ikke minst har det blitt omfavnet av forkjemperne for «krigen mot terror» som kan hevde å ha bevis for trusselen om en islamsk konspirasjon om å ta over verden.
Fra gerilja til demokrati
Nepals kommunistparti gikk seirende ut av forrige måneds parlamentsvalg. Selv om det første valget på ni år gikk rolig for seg, er uroen ikke over. De andre partiene er svært uvillige til å gå i regjering med de tidligere opprørene. Kongen har på sin side annonsert at han vil bli værende i landet, men har ikke sagt noe om han vil abdisere, slik mange nepalere ønsker.
De som ble igjen
Algeries kamp for uavhengighet skulle vise seg å bli svært blodig. Den franske kolonimakten og de franske bosetterne med OAS i spissen slo brutalt ned på enhver motstand. Flere hundretusen algeriere måtte bøte med livet før landet ble uavhengig i 1962. De fleste franske bosetterne dro umiddelbart til moderlandet, tilsynelatende i frykt for represalier, men noen ble igjen. Hva skjedde med dem som ble igjen? Le Monde diplomatique har besøkt de gjenværende «pieds-noirs».
Avraham Burgs «andre jødedom»
Avraham Burgs Å beseire Hitler har ramaskrik i Israel, men han får også mye støtte fra kvinner og menn som ønsker en grunnleggende reform av staten Israel.