Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
«Avtatariseringen» av Krim
Det tok de 20 000 mennene fra det hemmelige sovjetiske politiet kun 48 timer å gjennomføre utrenskningen av tatarene på Krim i 1940. Buskap og eiendommer ble forlatt og raskt overtatt av de «slaviske» nybyggerne sovjetstaten hadde mobilisert for å erstatte den deporterte befolkningen.
De britiske muslimene i Storbritannia
Forvirring i de muslimske samfunnene i Storbritannia. Det er åpenbart at attentatene i London 7. juli 2005 har framprovosert en reell frykt for at deler av Storbritannias 2,5 millioner muslimer skal radikaliseres. Nærmere halvparten av de britiske muslimene har pakistansk opprinnelse, av disse kommer 80 prosent fra landsbygda ?flesteparten kan ikke skrive og lese, selv ikke urdu. Byen Dewsbury lever nå under en permanent beleiring–der nektet de å snakke med journalister siden de siste arrestasjonene i fjor sommer skapte en mediestorm. Folk er tilbakeholdne med å påpeke måten de blir utpekt på som muslimer.
Nye øyne på sionismen
De sionistiske myndighetene hadde ingen skrupler med å benytte seg av terroristmetoder for å skremme jøder på flukt fra eget land
Om konspirasjonsteorier
Fem år etter attentatene har konspirasjonsteoriene rundt 11. september trengt dypt inn på den amerikanske venstresiden. Konspirasjonsviruset er ikke av ny dato.
Hizbollah sett fra Midtøsten
Hizbollah har siden organisasjonen ble dannet framstått som et uttrykk for hevn over måten samfunnene i Midtøsten har håndtert den israelske makten. På 90-tallet uttømte sunniislamismen seg i uendelige krangler over de legitime vilkårene for religiøs tilhørighet. Sjiaislamismen ble på den andre siden båret oppe av den iranske staten. Både innføringen av en sjiitisk makt i Irak i mars 2003, Hizbollahs ideologiske, sosiale og militære makt i Libanon, og Irans inntreden som regional makt, legger til rette for de verste framtidsforventningene for sunniislam i regionen.
Massakrene i Rwanda
Jean-Christophe Klotz Kigali–bilder mot en massakre.
En seier som må befestes
Etter Brasil, Nicaragua og Venezuela
Selvtilfredse Science Po
Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre tok en gang sin utdannelse på handelshøyskolen Science Po i Paris. Institusjonen er resolutt rettet mot vekst og har i dag igjen bekreftet skolens kall om å utdanne elitene. På samme måte som det finnes medieintellektuelle, er Sciences Po blitt en medieskole – alltid beredt til å ta plass i debattpaneler og avisspalter, eller delta i markedsføringskampanjer.
Drømmen om en komplett løsning
Visjonen som her skal legges fram, er en «avvikende» visjon som vil bli kalt urealistisk og farlig. Vi mener likevel at det er viktig å presentere den.
På halv stang
Når det gjelder moralske verdier har Israel sunket så langt ned man kan komme. Mer enn 60 år etter at landet ble grunnlagt har Israel lykkes verken med å skape et sterkt sivilt samfunn, som er i stand til å stå imot økonomiske og politiske autoriteter, eller å etablere effektive sosialiserende instanser. Den kollektive angsten bidrar til å videreføre troen på militærmakt. Avigdor Lieberman er tilbake i regjeringen.
Å forstå Iran
I dag, over et kvart århundre etter revolusjonen, finnes det ikke noe definitivt svar på spørsmålet
President Mahmoud Ahmadinejads Iran
Med president Ahmadinejad har maktforholdene i Iran gjennomgått omfattende endringer. Hele det politiske og institusjonelle hierarkiet er fullstendig omrokert, og flere tusen stillinger er blitt besatt av nye embetsmenn. Regimet er helt klart anti-demokratisk. Denne måneden er det regionalvalg og valg til Vokterrådet i Iran. Dermed er det igjen duket for nye konfrontasjoner mellom konservative og reformister. Mens presidentperioden til Khatamis (1997-2005) var svært fordelaktig for de rikeste og middelklassen, lovet president Mahmoud Ahmadinejad derimot et bedre liv for de fattige og kamp mot de rikes mafia. Men prisene på livsnødvendige varer har skutt i været og rammer de fattige. Økningen i oljeprisen de siste årene har også gitt mye makt Irak og deres nye middelklasse. Geopolitisk har dessuten Washington paradoksalt nok gitt Teheran større politisk og militær makt ved å eliminere Irans tradisjonelle fiender (Saddam Hussein i Irak og Taliban i Afghanistan). Irans myndigheter vil nå også erstatte alliansen med Vesten ved å nærme seg «Moskva-Beijing-aksen».
Den langvarige tildekkingen
Hva kan tre romaner fra den spanske borgerkrigen fortelle oss om historien’Viljen til å bevare minnet om den spanske borgerkrigen er sentral i disse bøkene. Skriften gir en detaljert beskrivelse av livet i leirene, av «forfallsspiralen». I dag gjør flere organisasjoner et omfattende arbeid for å åpne de gamle massegravene. Men noen fransk anerkjennelse av gjelden de står i til de spanske republikanerne er fortsatt marginal.
Når fangene organiserer seg
Fengslene i Brasil har beveget seg fra å være sosiale katastrofer til en organisert mafia. Organisasjonen «partiet» er et resultat av de ti siste årenes repressive politikk med økte straffer, kriminalisering av mindre lovbrudd og få garantier om rettslig forsvar. I dag anslås antallet «medlemmer» alene til å være 50 000.
Den amerikanske politikkens støttespillere
Det arabiske mediefeltet endret seg etter at lanseringen av tv-kanalen Al-Jazeera brøt det saudi-libanesiske monopolet i november 1996. I hjertet av Riyadhs propagandaapparat framstiller også Al-Chark Al-Awsats seg selv som «arabernes internasjonale avis». I dag forsvarer en gruppe journalister og intellektuelle den amerikanske strategien i Midtøsten. Radikaliseringen av den nyliberale diskursen i saudiske panarabiske medier har blitt mer verdifull for den amerikanske politikken i Midtøsten etter at amerikanernes egen kommunikasjonsstrategi overfor den arabiske verdenen har mislykkes. I tider med spenning blir spaltistenes mindretallssynspunkter ofte presentert for resten av verdenen som synspunktene til det arabiske flertallet. Spaltistene konstruerer i denne pressen «en imaginær arabisk verden», som var positivt innstilt til den amerikanske krigen i Irak i 2003 og den israelske hærens forsøk på å knuse libanesiske Hizbollah i 2006. Mange feilaktige signaler har blitt sendt til de mediepolitiske miljøene som har utarbeidet USAs Midtøstenpolitikk.
Afrika tømmes for helsepersonell
Paradoksalt nok er afrikansk helsepersonell blitt en bærebjelke i helsesystemene til landene i vesten. Afrikansk personell er mer fleksibelt, mer villig til å jobbe om natten og overtid. Vestlig dobbeltmoral viser seg der rike land ønsker å øke bistandsbudsjettene, samtidig som de tømmer Afrika for kompetanse.
«Nica’ene» i Costa Rica
«Nica’ene» fra Nicaragua utgjør en uønsket tiendedel av befolkningen i Costa Rica. Costa Rica har en velfungerende økonomi og velferdsstat som er unik for regionen
Den palestinske labyrinten
To befolkningsgrupper står ansikt til ansikt, israelerne og palestinerne. Den «harde» fløyen ved makten i Israel har blitt oppmuntret av den passive holdningen fra det internasjonale samfunnet og virker å ha blitt gitt grønt lys for å grenseløst straffe den palestinske befolkningen.
Kulturell globalisering
Calcutta-baserte Seagull Foundation er en lokal bokhandel og et kultursenter, men en regional og global fredsaktør. Le Monde diplomatique møtte grunnleggeren, Naveen Kishore, da han var på besøk i Oslo.
Russlands livsfarlige yrke
Russland er verdens tredje mest livsfarlige land for journalister. Russiske journalister som ikke orker å risikere trusler, bortføring eller død, driver med utstrakt selvsensur. I avisen Novaja Gazeta, der Anna Politkovskaja jobbet, har fem kolleger blitt drept. Vi har ikke tenkt å holde oss borte fra Tsjetsjenia, sier de i avisen.
«Vi utnevner deg til terrorist»
Alle spør oss om drapet på Anna Politkovskaja kan settes i sammenheng med det materialet om tortur som hun arbeidet med. Dagen før hun ble drept, torsdag 5. oktober, kunngjorde hun at hun jobbet med dette stoffet på radiostasjonen «Svoboda» («Frihet»). I dag [12. oktober] trykker vi utdrag av materiale fra to saker som korrespondenten vår ikke fikk gjort seg ferdig med.
Det første er en tekst med vitnesbyrd fra et torturoffer. Data fra legeundersøkelser bekrefter at tortur har blitt anvendt. Det andre består av fotografier som skulle ha dannet grunnlaget for en annen tekst, som aldri ble skrevet. På disketten som ble funnet hos Politkovskaja (vi ber om at personen som leverte henne videofilmen melder seg) vises tortur av ukjente personer. Det er torturistene selv som har gjort opptaket. Antagelig tilhører torturistene en tsjetsjensk militær- eller politiavdeling.
Redaksjonen, Novaja Gazeta.
En uakseptabel ustraffethet
Et forsinket og selektivt rettsoppgjør skal snart begynne i Kambodsja. USA har godtatt rettsoppgjøret, så lenge domstolen kun kan dømme forbrytelser begått i Kambodsja mellom 17. april 1975 og 6. januar 1979. Dermed kommer ikke de utenlandske aktørene i tragedien til å trekkes for retten. Ikke engang Henry Kissinger.
Den amerikanske fortellingsmaskinen
Under Reagan på 80-tallet ble resonnement, argumenter og statistikk gradvis erstattet av «storyer» i de offisielle talene. Storytellingens suksess fremstår som kapitalismens kulturrevolusjon. Ledere skal fortelle historier for å motiver arbeiderne. Legene utdannes til å lytte til pasientenes fortellinger. Reporterne vender tilbake til den fortellende journalistikken og psykologene til narrativ terapi.
«Vinneren tar alt»
Før det amerikanske midtperiode-valget den 7. november vil de to største partiene ha brukt 500 millioner dollar på kampanjer. «Mikro-målretting» er et av de nye verktøyene for via statistikk å plukke ut typiske velgere, og påvirke dem med propaganda.