FNs panamerikanske røtter
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
Reiserestriksjonene som følge av koronapandemien har lammet turistindustrien over hele verden. Samtidig har koronakrisen avdekket masseturismens skadevirkninger for miljø og samfunn, og et behov for en ny type turisme.
For bare få år siden syntes Kina å ha monopol på sjeldne jordarter, de spesielle metallene som brukes i høyteknologiprodukter, men importerer nå mer enn landet eksporterer. Likevel truer Kina stadig med å stanse leveransene til USA.
Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram til Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.
De afrikanske landene trenger en omfattende gjeldssanering for å takle koronakrisen, men det er ikke kreditorene i nord villige til å gå med på. Dermed gjenstår det bare én løsning: nekte å betale.
Gjeld har de siste femti årene blitt den dominerende, høyst reelle, men samtidig metafysiske veven som omgir våre liv.
For øyeblikket vrimler det med prosjekter om «verden etterpå», men de vil alle forbli like vidløftige som nytteløse så lenge de ikke angriper selve arkitekturen i EU.
Hvorfor er Juan Guaidó Venezuelas egentlige president? Hvor fort må den brasilianske statslederen kutte i pensjonene? Hvordan kommer peronistene til å forverre den argentinske krisen? Fra Le Monde til Financial Times kverner et knippe «Latin-Amerika-eksperter» ut politiske nyheter fra regionen som bare bekrefter deres egne kjepphester.
Verdenssamfunnet har reagert på koronapandemien som langt mer enn et praktisk problem. Mens viruset invaderer oss som en hensynsløs gjest, demonstrerer det indirekte prinsipper om solidaritet – og symbiose.
På begynnelsen av 2000-tallet dukket en ny Ubu-type opp i skjæringspunktet mellom nyliberal ideologi og pengenes økende makt i politikken: kakistokratene.
Den økonomiske veksten til mange land i Afrika har fått IMF, Verdensbanken og finanssektoren til å gi merkelappen «framvoksende økonomier» til de som følger de nyliberale oppskriftene. Bak fyndordet skjuler det seg en lunefull vekst som bare kommer en liten minoritet til gode.
USA har lenge overlatt ansvaret for å sikre en høy oljepris til Saudi-Arabia i bytte mot militærbeskyttelse. Men i mars tvang Saudi-Arabia USA til å forhandle direkte med de andre store oljeprodusentene. Vil det gamle OPEC-systemet bli erstattet av fri priskonkurranse eller en ny regulering?
Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.
En dag blir vi voksne igjen, i stand til å forstå og ta andre beslutninger, ikke minst om hvilken økonomisk organisering og hvilket samfunn vi vil ha.
Koronaepidemien tvinger brutalt på oss erkjennelsen av at den klassiske definisjonen av samfunnet – som menneskene seg imellom – ikke lenger gir mening.
Teorier om russiske komplott og lyssky manipulering har vært et stadig tilbakevendende fenomen i nyere europeisk historie, fra fransk propaganda til britiske konservatives kamp mot Labour.
Vannet stiger i Miami og truer luksusvillaene i vannkanten, men presser også opp prisene i de strøkene som ligger en meter eller to høyere. For her har spekulantene gått fra klimafornektelse til klimagentrifisering med et magisk ord: resiliens.
Uten noen kur mot koronaviruset har myndigheter verden over innført tiltak som behandler alle som mulige smittebærere, det vil si som en trussel. Det har gjort pandemien til en potensiell gullgruve for de private datagigantene.
Kriser er en anledning til å stake ut en ny kurs. I dag kan vi velge en ny økonomi som ikke bare dekker reelle behov, men også reparerer og respekterer planetens økologiske balanse.
Som en miniatyrmodell for kommende klimaproblemer viser koronakrisen at kostnadene vil øke stort for hvert år vi utsetter å kutte vår avhengighet av fossil energi.
Koronakrisen har tvunget regjeringene til å prioritere sine borgeres behov og bryte med ideene og reglene som i tretti år har skapt en ekstrem globalisering. Det er nå vanskelig å se for seg at alt skal gå tilbake til slik det var før krisen.
31 prosent av amerikanske arbeidstakere har en såkalt ufaglært jobb. Jobbene er slitsomme, monotone og elendig betalt. Men i motsetning til mange jobber høyere oppe i yrkeshierarkiet gir de reelle bidrag til samfunnet.
Kriser ligner hverandre. Når stormen herjer ber kapteinen om solidaritet, men så fort faren er over, forsvinner samholdet: Noen skraper bunnen, mens andre danser på øverste dekk. Hva må til for at koronakrisen ikke skal skape en ny gjeldskrise i eurosonen?
Å få hjulene i gang igjen, betyr dermed også å fortsette ferden hodestups inn i en klimakrise som vil føre til irreversible skader i et omfang menneskeheten aldri før har opplevd.