Politikk – Side 22

FNs panamerikanske røtter

I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.

I voldgiftens vold

Etter stor mobilisering mot den foreslåtte investor-stat-tvisteløsningen i frihandelsavtalen TTIP mellom EU og USA, har EU-kommisjonen lansert en ny ordning. Men den endrer ikke utsiktene til maktoverføring fra offentlige domstoler til private instanser.

februar 2016

En tid for sinte menn

Den kapitalistiske modernitetens løfter om fred og velstand hadde allerede forduftet før finanskrakket i 2008. Nå er turen kommet til dens kultur, ånd og dens dannede, men svikefulle ledere.

februar 2016

Jihadismens opprinnelse

Jihad betyr kraftanstrengelse for åndelig vekst, men brukes også om kamp mot vantro og hyklere. Dagens voldelige jihadister er inspirert av en ekstrem ideologi med en dobbel opprinnelse: Muslimbrødrene og den wahhabistiske salafismen.

desember 2015

Nederland stenger fengslene

Toleranse eller innsparinger? I motsetning til de fleste europeiske land går fangetallet ned i Nederland. Så mye at de nå leier ut fengselsplasser til Norge og Belgia. Nederland har verdens lengste tradisjon for rehabilitering og forebygging, men nedgangen de siste årene har andre årsaker enn fortidens kriminalpolitikk.

En dum og tankeløs krig

Drapene i Paris 13. november har fått Vesten til å trappe opp militæroperasjonene i Midtøsten. Regionen synes dømt til evig krig. Et dusin utenlandske land fra USA til Russland, Iran til Tyrkia, er enige om å knuse IS militært, men det er også det eneste de er enige om.

desember 2015

Mistroen til rettsstaten

Vi er i krig,» erklærte Frankrikes president François Hollande etter de groteske angrepene i Paris. Med denne gjentakelsen av Bush-administrasjonens reaksjon på angrepene i USA 11. september, varslet han nye tiltak som forsterker Vestens ferd fra rettsstat til sikkerhetsstat.

desember 2015

Tigerspranget og den vitenskapelige sannhet

Er vitenskapelige teorier en type overbevisninger på linje med mange andre? Er vitenskapelig sannhet relativ eller beskriver den virkeligheten? Disse spørsmålene er blitt sentrale når vitenskapene stadig oftere brukes til å legitimere politiske beslutninger.

desember 2015

Luftboblene i Antarktis

En håndfull breforskere avdekket hvilken rolle CO2 spiller i den globale oppvarmingen. En av pionerene forteller her hvordan denne store vitenskapelige oppdagelsen ble til en global politisk sak.

november 2015

Når klimahensyn truer profitt

Tyskland jobber aktivt for å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2020, stenge kjernekraftverkene og legge til rette for fornybar energi. Men billig kullkraft og investorsøksmål kompliserer energiomstillingen.

november 2015

Vekstkulten

Forhandlerne i Paris vil garantert feie under teppet at en reduksjon av den globale oppvarmingen ikke er forenlig med evig økonomisk vekst.

november 2015

To grader for mye

Målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader vil stå sentralt i forhandlingene i Paris, men selv en oppvarming på to grader kan få store konsekvenser for livet på planeten.

november 2015

Slik ble våre dager talte

På begynnelsen av 1900-tallet ble amerikanere som søkte livsforsikring rangert etter «skavanker» og «risikofaktorer». Forsikringsselskapenes maniske innsamling av persondata førte til en skummelt gjenkjennelig kvantifisering av enkeltindivider.

november 2015

Krigsrus

Den franske regjeringen trapper opp angrepene mot IS i Syria etter angrepene i Paris. Etter flere tiår med katastrofale intervensjoner i Midtøsten bør vi stoppe opp og spørre oss hvor legitim og effektiv krigspolitikken er.

november 2015

Fra vitenskapen til politikken

Jorda har vært varmere enn i dag og mye kaldere, havene høyere og lavere, Men det var før den huset 7,3 milliarder mennesker. De 196 landene som samles på FNs 21. klimatoppmøte i Paris fra 30. november til 11. desember kan ikke feile. Tiden er knapp.

november 2015

Økonomismens forrang

Før vi begynner å diskutere hva vi skal produsere og ikke produsere, hvordan goder og ressurser brukes og fordeles, hvordan vi kan sikre frihet og likhet, vil miljøpolitikk aldri bli annet enn tomme ord og symbolpolitikk.

november 2015

Hvem tar egentlig imot flyktningene?

Vestlige myndigheter later som om de først oppdaget omfanget av kaoset i Syria med den nylige flyktningstrømmen. Kun en ørliten del av de elleve millioner syrere som har flyktet fra borgerkrigen, når Europa etter en farefull ferd. De fleste finner tilflukt internt i Syria, og i nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan, hvor tilstrømningen påvirker både samfunnene og økonomien.

oktober 2015
1 20 21 22 23 24 67