
Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Republikanernes valgseier i november åpnet veien for nye kutt i offentlige budsjetter, uten å revurdere skattelettelsene. Langt fra hovedstaden gikk republikanerne et par skritt lenger for å få balanse i regnskapene. Dette ble møtt med en uventet protest.
Har USA begått en alvorlig feil ved å etablere flere tusen militærbaser verden over? Dette tentakelnettverket ble bygd ut for å sikre USAs sikkerhet, men later heller til å ha skapt flere konflikter og mer usikkerhet.
I disse dager skal Stortinget ta stilling til EUs datalagringsdirektiv. Erfaringer fra Polen viser at direktivet i sin nåværende form åpner for omfattende misbruk.
Under den kalde krigen sto Mexico tilsynelatende i opposisjon til sin mektige nabo i nord. Landet støttet de revolusjonære bevegelsene i Sentral-Amerika og de alliansefrie statene. Nå ønsker politikere og intellektuelle amerikanske militære i landet i kampen mot narkobaronene.
Først kom tsunamien, deretter nedsmeltingsfaren ved atomkraftverket Fukushimas seks reaktorer. Debatten om atomkraft har våknet igjen.
De store vestlige klesmerkene tiltrekkes av Asias laveste lønninger, og få skatter og avgifter. Tekstilarbeiderne har imidlertid blitt bevisst utbyttingen og streiker stadig oftere for å få en lønn som det går an å leve av. EU og de store klesmerkene vil derimot ikke snakke om forholdene i fabrikkene som leverer billige klær til Europa.
For tre år siden igangsatte den sørkoreanske regjeringen en aktiv jakt på innvandrere uten oppholdstillatelse. Innvandrerne har som regel kommet lovlig til landet på midlertidige arbeidstillatelser, men blir brutalt kastet ut–og må dekke kostnadene–når visumet utløper.
Mens Europa oppslukes av frykt for massiv innvandring fra Libya, er USA er bekymret for hvilken innvirkning den arabiske oppvåkningen vil få på maktbalansen i regionen. Araberne derimot, er mest opptatt av å vinne frihet og kontroll over sine egne liv og samfunn, uten innblanding fra øst og vest.
Statsminister David Cameron lovet å legge til rette for et aktivt sivilsamfunn, «The Big Society», for å kompensere de store offentlige kuttene. Dette får studentene snart smake konsekvensene av. Universitetene privatiseres og privat gjeld skal sørge for finansieringen.
Tolv år etter konflikten i utbryterrepublikken Kosovo, som i dag er blitt en selvstendig stat, avdekkes overgrepene Kosovos frigjøringshær (UCK) begikk under og etter krigen. Ofrene var sivile serbere så vel som politiske rivaler. Og mistanker om organhandel gjør avsløringene ekstra groteske.
Kulene som dreper kan være sjia eller sunni, moderate eller radikale, pro-vestlige eller «anti-imperialistiske». Det kan ofrene også. Men regimene som skyter, ligner hverandre. Regimet i Tripoli har dessuten erstattet kallet om verdensrevolusjonen med vakthold ved EUs grenser.
Både i Tunisia og i Egypt grep hæren inn og støtte folkeopprøret mot makthaverne. Hvorfor gleder folket seg når militæret griper inn? Securitokratiene i Nord-Afrika og Midtøsten er bygd rundt et kompleks nettverk bestående av hæren, sikkerhetstjenestene og den politiske makten. Dette er årsaken til at opprørene har fått en vidt forskjellig skjebne i Libya og Algerie enn i Tunisia og Egypt.
I slutten av februar bestemte Det muslimske brorskapet seg for å dannet Partiet for frihet og rettferdighet. Dermed har de fått en politiske gren som kan få stor innflytelse på Egypts politikk, men ikke nødvendigvis i islamistisk retning.
«Det er nok nå, det holder! Vi kan ikke feire i all evighet! Landet må bygges, vi må arbeide!» Bak rattet i bilen sin, noen skritt fra Tahrir-plassen i Kairo, skjeller Mohammed Farid Saad på folk som myldrer i gata og hindrer ham i å komme videre. De er i ferd med å avslutte en lang festnatt, de synger og hamrer løs på ulike, mer eller mindre improviserte, instrumenter. Denne tidlige lørdagsmorgenen 12. februar våkner Egypt etter en tretti år lang natt. Hosni Mubarak dro til Sharm el-Sheikh dagen før. Makten er overdratt til hærens øverste råd. Demonstrantenes viktigste krav er innfridd: Mubarak er vekk. Revolusjonen ser ut til å være over.
Samtidig som forhandlingene om Irans atomprogram startet i Istanbul i januar, dukket det opp noen sensasjonelle avsløringer: Dataviruset Stuxnet som rammet Iran skal ha blitt utviklet i Israel med amerikansk hjelp.
«Den arabiske sjelen er knust av fattigdom og arbeidsledighet,» sa generalsekretæren for Den arabiske liga under toppmøtet i Sharm el-Sheikh 19. januar. Bedre kan ikke frykten til regionens ledere uttrykkes. Hvor stor innvirkning vil den vellykkede revolusjonen i Tunisia få på opprørerne i nabolandene?
Begge land er med i G20-klubben, men Saudi-Arabia, vokter av islams hellige steder, og ateistiske Kina står svært langt fra hverandre, ikke bare rent fysisk, men også ideologisk. Likevel har de knyttet nære bånd de siste ti årene, økonomisk, kulturelt og religiøst, og militært.
Under bakken ligger det store mengder kostbare mineraler, over bakken kan en stor elv gi strøm til nesten halve kontinentet. Likevel er statskassen tom, og strømbruddene hyppige. Den demokratiske republikken Kongo illustrerer et afrikansk paradoks. For å nyte av ressursene må kontinentet investere i infrastruktur, særlig på kraftområdet. I bytte mot råvarer bygger Kina infrastruktur. Men tjener befolkningen på det?
Undertrykking, mobilisering, represalier–en klassisk syklus. Hvordan seiret tunisierne?
Protestbevegelsen i Egypt har vokst jevnt siden 2005, på tross av undertrykkingen. Dette har overrasket hele den politiske klassen, inkludert Det muslimske brorskapet.
Selv før opprøret startet i nabolandet Tunisia, opplevde Algerie en protestbølge mot høye priser som forverrer levekårene og svekker tilliten til elitene.
Hva er viktig for et land der innbyggerne i snitt tjener 16 kroner dagen? Børsen, selvfølgelig. Det kommunistiske Laos gjennomfører en kulturrevolusjon og åpner et finansmarked. Presidenten kaller det allerede en «motorvei av kapital».
Kolombianske myndigheter hevder at det ikke lenger finnes paramilitære grupper i landet. Men flere illegale væpnede grupper sprer frykt i La Guajira i dag. Kvinnene i regionen nekter nå å gi etter for trusler og vold, og kjemper tilbake med fredelige midler.
I november førte Unesco «det franske måltidet» opp på listen over menneskehetens immaterielle arv. Men hva er egentlig det franske måltidet, og hvor finner vi det?