FNs panamerikanske røtter
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
Vi må skape rikdom, ikke verdi
Kunnskap og naturens grenser, alt kan gjøres til penger. Slik har økonomene regnet seg fram til at «naturens tjenester» er verdt et sted mellom 16 000 og 54 000 milliarder dollar. Uten å se forskjellen på rikdom og verdi.
Selektiv domstol
Er den internasjonale straffedomstolen for politisert? Så langt har alle de 20 sakene i ICCs elleve leveår dreid seg om afrikanske konflikter. USA, Kina, Russland og Israel har ikke engang sluttet seg til domstolen, og søker aktivt unntak fra den.
Avspenning
Kan en avtale mot Benjamin Netanyahu, de ultrakonservative iranerne, den pro-israelske lobbyen som dikterer den amerikanske kongressen og Saudi-Arabia være en dårlig ting? Er Israel riktig land til å belære det iranske regimet når de ikke har signert Ikkespredningsavtalen (TNP), har atombombe og har brutt flere FN-resolusjoner enn noe annet land i verden?
Reell simulasjon
Virkeligheten blir ikke lenger bare simulert, den simulerte virkeligheten er blitt reell.
Brutaliteten bak bøkene
Sjefene hylles av Hollywood. Skjermene er glatte og fargene skarpe. Men bak den digitale økonomiens immaterielle, horisontale og kreative fasade skjuler det seg en brutal fysisk bakside. I Amazons gigantiske fabrikker drives datastyrte mennesker til randen av sammenbrudd.
Avtale for en transatlantisk næringslivsjunta
Med hemmelige forhandlinger forsøker EU og USA igjen å avtalefeste en tøylesløs liberalisme. Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP) truer med å gi multinasjonale selskaper utvidede muligheter til å saksøke enhver regjering som fører en politikk som svekker deres «forventede framtidige fortjeneste».
Verdens foretrukne våpen
Siden USA for første gang brukte våpenbærende droner i 2001, har den globale bruken økt. Nå vil også EU gå til anskaffelse av droner.
Barnearbeid for merkevarebygging
En ny type fornøyelsesparker vil innvie de unge i arbeidslivet og forbrukersamfunnet. I KidzMondo får barna lønn for aktiviteter sponset av kjente varemerker.
Endelig vet vi hvem John Galt er!
Det er ikke de store kreative geniene som nå hjelper vanlige late folk, det er vanlige skattebetalere som hjelper de mislykkede «kreative geniene».
Lampedusa
For tretti år siden ble de som flyktet fra undertrykkende politiske systemer og dro i eksil hyllet i de rike landene og i pressen. Flyktningene hadde «valgt friheten», det vil si Vesten. I Berlin hedrer et museum de 136 flyktningene som døde mellom 1961 og 1989 da de forsøkte å ta seg forbi muren som delte byen i to.
Den digitale myten
Den blåblå regjeringen har lovet en ny mediepolitikk, men ser ut til å basere seg på en digital myte.
Innvandrere uten hjemland
Det ble skandale i Frankrike da 15 år gamle Leonarda Dibrani ble tvangsreturnert til Kosovo. Flere tusen utvandrede romfolk fra Kosovo er i dag de facto statsløse i Vest-Europa.
Reklamerevolusjonen
Amerikanske myndigheters spionering vekker oppsikt. Samtidig øker en annen overvåking. De private nettgigantene perfeksjonerer stadig sin sporing og innsamling av persondata. Ingenting unnslipper dem: Alt du gjør, stedene du oppsøker, varene du kjøper, folkene du møter.
Statene kollapser, jihadismen sprer seg
Allerede før 11. september var Midtøsten, Nord-Afrika og de tilgrensende områdene sårbare og svekket av konflikter hvor korrumperte diktatorer blomstret. Med «krigen mot terror» kom fire store vestlige intervensjoner, i tillegg til den israelske krigføringen i Libanon og Gaza. Disse intervensjonene bidro til å svekke statene og styrke jihadistgruppene. Som kartet viser krysser islamistkrigerne grenser, eksporterer ideene, metodene og kunnskapene sine. Konfliktene tiltrekker seg frivillige fra store deler av verden, også Europa. Afghanistan, september 2001. Etter angrepene mot World Trade Center i New York og Pentagon i Washington, styrtet USA talibanregimet som hadde fått makten i et Afghanistan herjet av krigen mot den sovjetiske invasjonen i 1980. Mens alle NATO-styrkene skal være ute av landet i 2014, har Taliban aldri før vært så mektig som nå. Konflikten har også spredt seg til Pakistan, særlig med USAs droneangrep. Irak, 2003. USA styrter Saddam. De amerikanske styrkene trakk seg ut høsten 2012 og etterlot seg et ødelagt og splittet land. Al-Qaida hadde ikke vært i Irak før invasjonen, men etterpå strømmet det til flere tusen frivillige, særlig fra Kaukasus og Persiabukta, i tillegg til mujahedinere som hadde kjempet i Afghanistan. Den irakiske staten er knapt gjenoppbygd. Libya, 2011. Med støtte fra Washington bidrar blant andre Frankrike, Storbritannia og Norge til å styrte Muammar al-Gaddafi. Flere tusen krigere, særlig fra Afrika sør for Sahara, som har vært innrullert i den libyske hæren sprer seg i regionen, mens forlatte våpenlagre plyndres. Ingen har lenger kontroll over grensene. Mali, 2012. Frankrike griper inn militært for å jage bort de væpnede gruppene som tok kontroll over Nord-Mali. Selv om FN-tropper har tatt over er Frankrike fortsatt den sentrale sikkerhetsforanstaltningen i denne spøkelsesstaten. Krigere fra Al-Qaida i Nord-Afrika (AQMI) har spredt seg utover regionen. USAs massive bruk av droner i krigsområdene, samt i Somalia og Jemen, har eliminert en rekke jihadistledere, men også drept mange sivile, såkalt utilsiktet tap, noe som har skapt et antiamerikansk hat som driver flere hundre krigere til fronten. I tillegg til disse fire krigene, kommer Israels angrep på Libanon i 2006, som ytterligere rammet den prekære balansen i landet og gjorde statsapparatet enda mindre i stand til å temme Hizbollah. Og de to angrepene på Gaza, som bidro til å forhindre enhver mulighet for en uavhengig og forent palestinsk statsdannelse. For ikke å glemme Syria.
Lenge leve ideologien
Danske Center for Vild Analyse har startet et nytt forlag for samtidsanalyse. Først ut er Ideologi er noget bras, en vill analyse av dagens postideologiske Danmark.
Løgner fra Google og Microsoft
Edward Snowden har avslørt at de multinasjonale nettgigantene bistår USAs etterretningstjenester. Selv nekter de for dette, men for bare få år siden kom de med skjult kritikk av USAs nettpolitikk.
Eie eller dele?
Trenger ’bruk’ være synonymt med ’å eie’? Stadig flere organiserer seg for å dele og bytte, både fordi kjøpekraften daler og fordi de ønsker å få slutt på hyperforbruket av ting som sjelden brukes. Også private selskaper kaster seg på trenden, for å få tak i flere forbrukere.
Papegøyenes troverdighet
Hvem som helst kan skrive hva som helst. Særlig om USA. På mindre enn seks måneder har USA gått fra å være en fugl føniks (økonomisk bedring, energi-uavhengighet, dominerende dataselskaper, ny vekst i bilindustrien) til være et imperium i fritt fall, svekket av presidentens viljeløse atferd.
En sky av logikk
«Månelandingen» har fylt sin åpenbare funksjon: å skape tro på at det finnes en løsning, som ikke vil endre noe som helst, ligger like rundt hjørnet.
En virkelig trussel mot Europa
Over 20 000 migranter har dødd i spanske farvann de siste 25 årene, i snitt over to hver dag. EUs felles innvandringspolitikk er blitt en menneskelig tragedie med uoverskuelige menneskerettighetsbrudd. De stadig mer drastiske tiltakene er i ferd med å gjøre EU til en autoritær superstat.
Strategi for gjenerobring
Sjokket etter finanskrisen synes ikke å ha rystet nyliberalismen særlig lenge. Med mindre man forventer at spontane opprør skal skape et generelt motsvar, hvilke prioriteringer og metoder bør man velge for å endre situasjonen?
Tullejobbene
Hvorfor har vårt samfunn ekstremt begrenset etterspørsel etter poeter og musikere, men en tilsynelatende uendelig etterspørsel etter spesialister på selskapsrett?
Femten år uten handling
Snowdens avsløring av USAs omfattende nettovervåking sjokkerer myndigheter verden over, men allerede for femten år siden brøt en lignende skandale ut, Echelon.
Subprime for verdens fattige
Lån er en menneskerett, mente Muhammad Yunus da han mottok Nobels fredspris i 2006. Sju år senere viser flere undersøkelser at mikrokreditt
har null innvirkning på fattigdommen.