
Stresstest for et splittet Irland
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Afrikas økonomiske gigant fortæres av ekstreme sosiale ulikheter. I 25 år har ANC lovet å omfordele land som opprinnelig ble tatt fra de svarte, uten å gjøre noe. Nå tvinger en ny radikal venstreside dem til å handle.
Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.
Medier og venstrepartier verden over hyller Portugals sosialistregjering for å ha snudd ryggen til EUs sparepolitikk og skapt en spektakulær økonomisk vekst. Nå slår idyllen sprekker, for mye av veksten er bygd på billig arbeidskraft og boligspekulasjon.
Med tvilsomme metoder la den brasilianske dommeren Sérgio Moros partiske korrupsjonsetterforskning veien åpen for ytre høyre i Brasil.
Et lovforslag om utlevering har fått millioner til å innta gatene i Hongkong, men protestene er like mye sosiale som politiske. For Kina kommer de på verst tenkelig tidspunkt, idet USA prøver å svekke Kinas ferd mot global dominans.
Situasjonen på Gaza blir stadig verre. I 13 år har Israel sperret palestinerne inne i den nærmest hermetisk lukkede enklaven. Hvor lenge kan befolkningen holde ut?
Flere hundre millioner europeiske velgere har blitt ført bak lyset av en svart/hvitt-fortelling om at politikken i EU dreier seg om en politisk kamp mellom liberalere og populister.
På begynnelsen av 2000-tallet brukte Vladimir Putin kampen mot korrupsjon til å ta tilbake makten oligarkene hadde fått under Jeltsin. Femten år senere er underslag og utpressing fortsatt en integrert del av russisk kapitalisme.
På tross av mange krigsforbrytelser og en situasjon som FN kaller verdens verste humanitære katastrofe, fortsetter de fleste europeiske landene å selge våpen til Saudi-Arabia og De forente arabiske emiraters krig i Jemen.
På de amerikanske universitetene blir det stadig vanligere å analysere samfunnet ut fra identitetskategorier, hvor alle konflikter tolkes som uttrykk for «privilegier».
Mens bilister i Europa protesterer mot bompenger, raser amerikanske sjåfører mot fotobokser. De vil ha heller et trafikkpoliti som kan vise skjønn, men skjønn er ikke et gode for alle.
I 1966 drepte Dimitri Tsafendas den sørafrikanske statsministeren Hendrik Verwoerd i håp om å ta livet av apartheidregimet. Motivet for Tsafendas’ gjerning ble raskt dysset ned, i likhet med hans innholdsrike liv.
I to århundrer har jakten på etnisk homogenitet overskygget Balkans kulturelle og religiøse mangfold, og tatt oppmerksomheten bort fra økonomiske og sosiale utfordringer.
Naoto Kan var statsminister da atomulykken i Fukushima truet med å utslette Japan. Her er hans fortelling om de dramatiske dagene og hvorfor kjernekraft bør avskaffes.
Spenningen har steget dramatisk mellom USA og Iran etter at Trump trakk USA ut av atomavtalen, med amerikanske medier som velvillige krigshissere i et velkjent mønster.
I et land preget av sosial og religiøst press, og et snevert syn på maskulinitet, er homofili fortsatt straffbart. Men en ny åpning mot verden med internett og politiske protester kan endre situasjonen.
Etter fredsavtalen mellom myndighetene og FARC har over 500 aktivister og 137 tidligere geriljakrigere blitt drept. 20. mai sa FARCs tidligere fredsforhandler Iván Márquez at «å legge ned våpnene var en stor feil» og gikk i skjul igjen.
I fjor lanserte Tunisias nylig avdøde president et lovforslag om arv som vil gjøre Tunisia til et foregangsland for likestilling i den arabiske verden. Vil landets neste president ta videre lovforslaget mange mener bare var et politisk spill?
Den franske regjeringen og EU presser på for mer privatisering i Frankrike, men alt tyder på kostnaden for fellesskapet ved konkurranseutsetting er langt høyere enn de forventede fordelene.
En nynazistisk terrorcelle, en rekke mord, et politi som ser en annen vei og tvilsomme sikkerhetstjenester er ingrediensene i en omfattende kriminalsak som har hjemsøkt Tyskland siden årtusenskiftet.
Den franske regjeringen og EU presser på for mer privatisering i Frankrike, men alt tyder på kostnaden for fellesskapet ved konkurranseutsetting er langt høyere enn de forventede fordelene.
Få, om noen, av dagens europeiske sosialdemokratiske partier synes å ha funnet løsningen for å forhindre at de reduseres til ordinære sentrumspartier uten annet prosjekt enn å være økonomisk ansvarlige og styringsdyktige.