Likegyldighetens pris

Osmanske soldater fører armenske sivile til et fengsel i Mezireh (dagens Elazig), april 1915.

Henrettelsen av armenske intellektuelle i Istanbul natt til 25. april 1915 innledet folkemordet på 1,3 millioner armenere. På noen måneder ble to tredjedeler av armenerne i Det osmanske riket massakrert. Fortsatt sliter Tyrkia med å vedkjenne seg sitt ansvar for utryddelsen og overgrepene mot landets minoriteter.

Uten anger, ingen frelse

24. april minnes armenerne sitt hundre år gamle traume. Historien kaster sin lange skygge over politikkens steile fronter, som tilsynelatende er redusert til ett ord: folkemord.

Kaos og hat

Kontrollert detonering av en veibombe i Irak i 2003. 
Kan man forestille seg at George W. Bush blir stilt 
for Den internasjonale straffedomstolen for å ha 
invadert og ødelagt Irak? Foto: Wikimedia Commons.

Terrorisme er et vagt begrep, hvor terroristen først og fremst er den Andre. Problemet er at denne hendige fienden tilslører den politiske virkeligheten i Midtøsten, og gir næring til en «sivilisasjonskrig» med dødbringende konsekvenser.

Krig, ikke kaos

Oljen og den andre libyske borgerkrigen
De to rivaliserende regjeringene i Libya forsøker å få kontroll over oljerikdommene. Flesteparten av installasjonene er i Kyrenaika og kontrollert av regjeringen i Tobruk og Al Bayda. Abdallah al-Thanis regjering krever at utenlandske operatører og kunder bare handler med det nyopprettede oljeselskapet i Benghazi, med trusler om rettslige represalier. 
Det historiske oljeselskapet har hovedkontor i Tripoli, som er kontrollert av militskoalisjonen som kjemper mot Khalifa Haftar. Noen brønner og terminaler angripes regelmessig av væpnede grupper, og invaderes også noen ganger av stammefolk i protest mot ulike sosiale forhold.

Libyas andre borgerkrig raser for fullt. General Haftars offensiv mot islamistene forsterker de interne splittelsene i Libya. Forhandlingene i FN fortsetter, mens grupper tilknyttet Den islamske staten (IS) øker sjansene for en utenlandsk intervensjon.

Ufortjent gjeld

Den greske gjelden er har de siste seks årene økt med femti prosent på tross av en drakonisk innstrammingspolitikk. Historien viser at det finnes langt mer bærekraftige og fornuftige måter å løse gjeldsproblemer på.

Avpolitisering av pressen

Greske medier har tidligere hatt tette bånd til landets elite og kritisert Syriza, men stilnet da partiet kom til makten. Syriza foreslår en ny regulering av mediesektoren som kan endre hele bransjen.

Kong kulls herjinger

Kull er fremdeles den viktigste energikilden i USA. Minst fem hundre fjell og tre tusen kilometer med elv har forsvunnet for å forsyne amerikanerne med strøm. Gruvearbeiderne er skviset mellom gode lønninger, ekstreme miljøødeleggelser og store helseplager.

Støtt Hellas

Tyskland har akseptert en midlertidig avtale med Hellas, men kampen er langt fra over. På spill står framtiden til det europeiske demokratiet.

Den store svindelen

154 journalister fra 60 medier i 47 land har undersøkt 106 000 bankkontoer i HSBC og avslørt en gigantisk skattesvindel. Men avsløringene er bare toppen av isfjellet.

Film

Lys! Kamera! Sensasjon!

Bærer man over med et vel dominerende lidelsestrykk i enkelte partier av Jordens salt, vil Wim Wenders’ portrett av fotografen Sebastião Salgado by på erfaringer man har med seg en stund.

Moi non plus

Nyromanens frontfigur Alain Robbe-Grillet var en stilsikker skøyer på filmlerretet. I filmene fra hans mest aktive regissørperiode snur han om på alle fortellerkunstens regler.

Alt for mange ord

Olivier Assayas’ Sils Maria tematiserer aldring og forfald, men filmen lider under for mange ord og et skuespil, der nærmer sig det selvglade.

Vertigo i Berlin

Christian Petzolds Phoenix følger en kvinne som skal gjenskape seg selv etter å ha overlevd nazistenes dødsleir. Resultatet
er et svimlende identitetsspill med melankolsk klangbunn.

Litteratur

Utopi foran frysedisken

Med sin siste roman Et norsk hus åpenbarer Vigdis Hjorth gapet mellom hverdagslivets dilemmaer og høye idealer hos en tekstilkunstner som vil veve et politisk storverk til Grunnlovsjubileet.

Se til Sverige

Kriminallitteraturen er på sitt beste når den sier noe om vår tid og vårt samfunn. Her har norske kriminalforfattere noe å lære fra sine svenske kolleger.

Kaldere krig?

Aner vi at det storstilte misbruket av sikkerhetspolitiets og etterretningens makt omsider skal begynne å bli gjort kjent for allmennheten? Er det i så fall journalisters fortjeneste? Eller er det like gjerne romanforfattere som har brakt disse spørsmålene fram i lyset? Kjartan Fløgstad har i hvert fall gitt et vesentlig bidrag.

Filosofi

Undren som modstand

Universiteterne er blevet serviceorganer for arbejdsmarkedet. Fag- og uddannelsesbeskrivelser lyder som en salgstale. Det er nødvendigt at stoppe op og spørge hvad vi vil med vores universitet- og uddannelseskultur.